Vi følger David og Sarah. De er to single som møtes i et bryllup til en felles venn. Ved litt tilfeldigheter blir David og Sarah sendt ut på en magisk reise. Der får de gjenoppleve en mengder av øyeblikk fra fortiden. Gjennom reisen blir de kjent med hverandre på godt og vondt og kanskje dette til og med vil endre dem som personer i fremtiden også?

Jeg hørte først om filmen gjennom en kamerat som er fan av Collin Farrell som skuespiller. Regien er levert av den amerikanske filmskaperen, Kogonada. Jeg hadde sett After Yang av Kogonada, som jeg synes var veldig indiefilmaktig, men med en viss kunstnerisk gjennomslagskraft og litt seig, sær fremdrift. Var spent på å se om A Big Bold Beautiful Journey ville gi meg et bedre inntrykk av hva Kogonada er kapabel til som filmskaper.

Det er flere spesielle kameravinkler og et sært blikk på de ulike rollefigurene i front. Det veksles mellom oversiktlige bilder og litt mer glidende og panorerende kameraføring, samt varierte nærbilder filmet med mange forskjellige vinkler. En del bilder er direkte nydelig skutt med praktfull natur som bakteppe for handlingen. Musikken er litt nedtonet med et litt mystisk drag som passer den glidende reisen som vi blir med på. Noe av musikkpartiene minner litt om musikk fra en eventyrlig japansk animefilm alla Chihiro og Heksene.

Filmen kan føles noe seigtflytende i historiefortellingen. Det fokus på dryppende regn i starten av filmen. Filmen består veldig mye av samtaler mellom de to i front. A Big Bold Beautiful Journey føles i grunnen ganske rar. Hovedpersonene reiser på en stor vakker reise. Når de kommer til et sted får de se en dør som fører dem til et helt nytt reisemål. Det er snålt med dører midt ute i naturen uten at de henger fast i noe, bare en dør. Men det er slik dette beskrives i filmen. Noen dører tar dem tilbake til fortiden. Dette symboliserer de dørene vi møter i livet som tar deg steder som leder til fortiden, fremtiden og de som kan endre ting i livet.

Hun blir stilt spørsmålet: Hvorfor er du singel? Hun svarer at hun alltid er utro og at hun til stadighet blir avslørt. Dette er et lavmeldt drama med romantikk i luften eller kanskje mer forklaringen på hvorfor noen aldri klarer å holde på kjæresten. Filmen prøver å fortelle oss at alle forhold blir bedre når vi er åpen med hverandre. Men hvordan skal det gå når den ene hovedpersonen er utro og den andre mister interessen når den først har funnet en? Med andre ord er dette sært til tusen.

For min del ble dette for lite engasjerende handlingsmessig. Føler filmen ikke gir meg så mye og den går ingen steder og føles veldig stillestående. Som et teaterstykke med veldig lange replikkvekslinger. Dette er bra laget på flere måter. Det er bare det at historien ikke føltes som en god ide å lage film av. Særlig ikke så snålt og lite allment fortalt som dette. Det er som om filmskaperen prøver å drive litt gjør med oss. Hvor mye skal vi tåle som kinotittere?

Konklusjon
Jeg er glad i romantiske dramaer, men dette føltes ikke som noe særlig treffende eller appellerende til det sjangeren har å by på. Dette er nesten for sært for sitt eget beste og det er også alt filmen har å spille på. Det føltes litt tamt. Det går mye i dører i filmen og slutten er dog noe intetsigende og klisjepreget. Og jeg smiler ikke veldig når enden er nær og filmen prøver sårt med at kjærligheten åpner dører til hjertet. Det er siste døren vi får snakk om i filmen.

Dette føltes mer som et eksperiment, mer enn en skikkelig film. Noe av filmen ser ut som den kunne vært filmet på en teaterscene. Filmen kunne vært noe Lars Von Trier i all sin stahet kunne funnet på å lage film av, bortsett fra at han pleier å levere en mer spenstig fremstilling og filmfortelling. Hvis du er glad i dype samtaler uten så mye annen handling, er dette noe for deg. Hvis jeg skal beskrive filmen med ett ord så må det bli traust. Jo lenger ut i filmen jeg kommer, jo mindre glad blir jeg i Kogonadas film. Dette var langt i fra noen innertier og filmen er meget midt på treet. A Big Bold Beautiful Journey har dog en kunstnerisk vri på det hele og filmen er tidvis godt laget, men den makter ikke å gripe fatt i meg.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]