( + )

Vi følger Alma Imhoff som er professor ved et eliteuniversitet i Connecticut i USA. En dag betror studenten Maggie seg til Alma og forteller om et overgrep som Almas kollega Hank skal være ansvarlig for. Da Alma tar dette opp med Hank, nekter han for alt og Alma slites mellom Hank og Maggie i hvem hun skal tro på. I tillegg har Alma en bakgrunnshistorie som kompliserer bildet en hel del i tillegg til at Alma også har et ekteskap som virker ganske så dødt…

After the Hunt har et bra interessant konsept og i starten holder filmen meg engasjert, men dette går ikke noen særlig veier utenom at vi får se hva som rører seg i saken vi følger. Filmen er litt inn i tiden, tar opp et viktig tema og rører samtidig litt rundt i MeToo-gryten. Dialogen er noe komplisert å forstå til tider og det skaper litt problemer med å skjønne helt hva som egentlig skjer i filmen. Selv om filmen har interessante partier og er et greit psykologisk drama, så har dette i hovedsak veldig søvnig fremdrift.

Julia Roberts, begynner å dra på årene og det synes. Her spiller hun en utradisjonell rollefigur. Det er ikke alltid lett å bli klok på henne i filmen. Hun har en skarp og syrlig tunge og føles som et stort mysterium i store deler av handlingen. Uansett aksepterer vi henne mer og mer som den rollefiguren hun er. Rollefiguren har mange lag og denne rollefiguren er nok sterkere enn handlingen i filmen. Skulle gjerne sett at manuset hadde mer å komme med som kunne gjort at Roberts rollefigur fikk mer å jobbe med, selv om Robert gjør nytten som skuespiller i filmen. Jeg knyttes heller ikke noe til verken Roberts rollefigur eller noen av de andre rollefigurene, da det er vanskelig å vite hvor de står i handlingen. I andre fremtredende roller får vi se Andrew Garfield og Ayo Edebiri.

Regien er ved den stødige filmskaperen Luca Guadagnino. Han har laget mye solid film som den strålende Call Me by Your Name og den sjokkerende annerledes Suspiria-remaken, av de jeg har sett. Uansett lykkes ikke Guadagnino like godt med After the Hunt. Til det er dette alt for lite spenstig utført, har ikke den rette driven og gjennomføringsevnen. Filmatisk sett prøver Guadagnino, men han klarer ikke å sette preget sitt helt på dette og filmen prøver å gi oss noe spenstig, men dette fungerer aldri helt etter hensikten.

Konklusjon
Hovedrollefiguren settes i en meget stor lojalitetsklemme og det er nok filmens eneste trumfkort. Dessverre går ikke filmen så mange veier. Det var litt som å få en problemstilling uten å få noen skikkelig avhandling. Likevel er det en gøy film å se, selv om den er noe treg i en del partier og makter ikke å dra på hele veien. Slutten kunne også vært bedre og føles litt skuffende og uten en skikkelig konklusjon. Du får i alle fall en del stikkende kommentarer av hovedpersonen og det gjør at hun viser at du ikke kødder med henne, selv om rollefiguren til Roberts ble litt vel vanskelig å plassere hvor hun står i løpet av filmen. Dette dreier seg om å vise hvem som er smartest til slutt, men jeg har sett langt bedre filmer om kvinner som blir utnyttet, som eksempelvis den supre ‘Sorry, Baby’ av debutregissøren Eva Victor, som jeg nylig så på kino.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]