( + )

Vi følger en japansk mann som tar undergrunnsbanen i rushet for å treffe hans gravide ekskjæreste. Han går av på en stasjon i Tokyo og begynner å gå mot utgang 8. Han kommer inn i en hvit flisebelagt korridor der det står skilt at han går mot utgang 8, men jo mer han går kommer han bare til det samme skiltet som viser utgang 8 er nært. Etter en del gåing i det eksakte samme landskapet, finner han ut at han ikke kommer seg verken frem eller tilbake. Han er stuck ved utgang 8. Plutselig legger han merke til et tilleggsskilt der det står noen regler for hvordan man skal komme seg ut av labyrinten. Om alt ser likt ut skal han fortsette. Om det er en eller flere forandringer i omgivelsene skal han snu. Han avanserer fremover mot utgang 8, men om han gjør en feil så må han begynne på nytt. Velkommen til marerittets undergrunn…

Regien er ved den for meg ukjente japanske regissøren Genki Kawamura. Dette er hans andre spillefilm som først hadde premiere på BIFF i Norge kort tid før premieren på kino. Filmen er basert på det populære dataspillet ‘The Exit 8’ fra 2023. Spillet og filmen er svært liknende på måten både konseptet og spillet føles på. Det er riktignok tatt seg noen små friheter i filmen og så får vi en handling i tillegg som setter personen inn i det vi opplever og hvor han skal til. Alt begynner med at vi får se ting fra førstepersonsperspektiv, akkurat som i spillet. Vi følger det hovedpersonen hører og ser. Etter en del minutter går filmen over til tredjepersonsperspektiv slik vi er vant til å se på film.

I filmen følger vi hovedpersonen som sitter fast i den sterile undergrunnsstasjonslabyrinten. Filmen har en før og etter handling også, men mesteparten av filmen følger vi hovedpersonen i labyrinten i jakt på avvik som skal føre ham fremover i jakten på å komme ut av marerittet og finne utgang 8. Filmen er også inndelt i kapitler som skal forklare hva vi er med på og hva hovedpersonen møter og hvordan alt henger sammen på et vis. Noen ting kan virke litt rart, kunstig og tilgjort, men filmen er relativt godt laget ut fra dataspillet og hvordan handlingen er lagt opp.

Dette er en ganske nedstrippet skrekkfilm. Skrekken kommer av freaky lyder og forstyrrende personer og situasjoner. Underveis i filmen får du en del surrealisme på mange plan og en del skremmende situasjoner og marerittpregede situasjoner. Hele opplegget med denne labyrinten er ikke så skummelt i grunnen og det er mer den klaustrofobiske situasjonen at han sitter fast og ikke kommer seg ut som er mest skremmende. Likevel er ikke dette noen veldig skummel skrekkfilm. På sitt mest intense er dette bare litt ubehagelig. Det er noen bittesmå 'jump scares', en urovekkende atmosfære, en person som kommer tett på oss med et psycho fjes og samt noe dramatiske ting som skjer, men det er det.

Konklusjon
Filmen er bra, underholdende, stødig laget og en svært god dataspilladapsjon. Exit 8-filmen legger til det du fikk i dataspillet, men holder seg tett opp til den frustrerende følelsen du får i spillet. Det er også noe mer urovekkende skrekk i filmen enn i spillet. Likevel føles filmen noe repeterende og med lite fremdrift til tider. Det gjør at det mangler det siste lille ekstra som kunne fått dette til å løfte dette til et større nivå som underholdning. Likevel synes jeg filmen er godt skrudd sammen og makter å gi oss en original filmfølelse med litt annerledes skrekk som ikke bare er 'jump scares' og bilder presset i fjeset på deg. Om du forventer deg hardcore skrekk er dette ikke filmen for deg, men liker du mer rolig skrekk med mystisk atmosfære er dette mer for deg.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]