Vi følger Bruce Springsteen da han lagde albumet Nebraska, som kom ut i 1982. Bruce var da en ung rockestjerne som prøvde å håndtere demoner fra sin egen barndom i tillegg til å sjonglere en egen karriere. Det er ikke enkelt for Bruce å bli gjenkjent over alt og være en ung stjerne. Nebraska skulle bli et kunstnerisk signaturalbum som virkelig leverte varene. Her viser Bruce at han tar kunsten på alvor heller enn å spy ut simplere rockeklassikere for de store massene. Men det kostet mye krefter for Bruce Springsteen å lage albumet, der han gir mye av seg selv…

I det siste har det kommet en del musikkbiografifilmer. Sist ut var Bob Dylan-filmen A Complete Unknown fra februar i år, og Springsteen-filmen kjører et litt lignende opplegg. Springsteen-filmen er regissert av Scott Cooper, som har stått bak flere profilerte filmer som Crazy Heart med Jeff Bridges og Black Mass med Johnny Depp. Springsteen: Deliver Me from Nowhere er lagt opp som et drama bygget på en bok fra 2023, ved navn Deliver Me from Nowhere, skrevet av den amerikanske forfatteren Warren Zanes.

Undertegnede setter stor pris på musikkfilmer, og filmen om Bruce Springsteen har jeg sett litt frem til. Jeg har ikke fulgt karrieren til Bruce Springsteen, og kjenner noen låter. Derfor var det kult å få en biografifilmoppdatering på den store karrieren hans og likte vinklingen ut mot det kule akustiske albumet som han gav alt for å lage. Likevel får vi også se og høre noen av hans mest kommersielle låter som ‘Born in the U.S.A.’.

Filmen fanger perioden fra Bruce Springsteen blir kjent og til rett før han blir en verdensstjerne. Vi får også se litt minner fra barndommen med en voldelig og alkoholisert far. Dette får også Bruce sine egne demoner han må kjempe mot. Han kommer inn i en periode med depresjon i karrieren sin der alt butter i mot og han må finne seg selv igjen. I denne perioden gir han ut et personlig album som ingen plateprodusenter hadde noe tro på, men han går mot strømmen og gjør sin egen greie uten presse, bilde på cover og helt uten annonsering.

Du får se hvordan livet til Bruce skrider frem. Han er en beskjeden kar som er rockestjerne, men lever mer vanlig og sender penger til mor, far og dater en ung kvinne. Filmen fanger litt om livet, depresjonen, kjærligheten og musikken hans. Vi får se hvordan han skriver, produserer og fremfører musikk. Det er mye tid viet til låtene hans som virkelig omkranser filmen. Uten de sangene hadde ikke filmen vært noe særlig. Føler at historien i filmen er litt seig og naken og står ikke på egne bein. Skuespillet til Jeremy Allen White er også noe som sitter i filmen og skaper noe magi. Han er svært lik Bruce Springsteen og klarer å virkelig prege filmen.

Konklusjon
Dette er en ganske fin film om Bruce Springsteen. Den viser en stjerne som var nede på jorden og ikke høy på seg selv. Filmen fokuserer også litt på psykisk helse og vi får se Bruce både gå inn i depresjon og miste kontrollen med angstanfall. I slutt-tekstene får vi vite at Bruce fortsetter å slite med depresjon i perioder i hele sin karriere. Filmen er ganske rolig med unntak av de scenene fra barndommen til Bruce Springsteen der han sitter på rommet sitt og er redd for den uberegnelige og voldelige faren sin.

Liker den rolige og menneskelige stilen i filmen og fokuset på kunsten fremfor popjaget. Jeg ruller en firer på terningen for en film der skuespillet nesten er like magisk som musikken, men plottet kunne det vært mer fart i. Likevel er dette en kul film for fansen, som vil samle dem, røre dem og nynne med på de udødelige låtene til Spingsteen. Føler dette også er en film som gjør at vi forstår Bruce Springsteen som kunstner, musiker og person. Springsteen kommer med andre ord godt ut av denne biografifilmen som treffer meg rett i hjerteroten.

[ Jeg så filmen på Lagunen kino på en førpremiere ]