( + )

Vi følger Michelle, som er en vellykket og populær administrerende direktør i et gigantisk selskap. En dag blir hun kidnappet av konspirasjonsteoretikeren Teddy og hans fetter Don og sperrer henne inne i en avsidesliggende kjeller ute på landet. Michelle befinner seg da i en svært desperat og fortvilet situasjon og gjør alt for å prøve å komme seg ut i frihet. Dessverre er Teddy overbevist om at Michelle er et romvesen som er kommet fra rommet for å ødelegge jorden. Han vil ha henne til å tilstå, og truer henne med tortur. Velkommen til ekkokammerland…

Filmen er skapt av den greske toppregissøren Yorgos Lanthimos, som er en av Europas mest spennende filmskapere, kjent for filmer som Poor Things, The Lobster og The Favourite. Det er alltid en stor begivenhet når Yorgos Lanthimos kommer med nye filmer og Bugonia er ingen unntak. Undertegnede har fått en veldig forkjærlighet for filmskaper Yorgos Lanthimos og alt det rare og sære han disker opp med. Har fått sett alle de tidligere filmene hans siden Dogtooth og gledet meg derfor svært mye til å se og oppleve Bugonia. Filmen begynner bra og da senket jeg guarden og bare lot meg underholde. Dette er akkurat passe rart og sært slik en god Lanthimos-film skal være. Elsker når Lanthimos leker med sitt publikum og den leken kommer virkelig til sin rett i Bugonia.

Under koronatiden ble jeg for alvor kjent med konspirasjonsteorier, hva de kunne gjøre med folk og hvordan de kunne spre seg som en farsott over hele verden. Mange hiver seg på slike teorier og ganske raskt mener veldig mange verden over akkurat det samme. Det er et begrep som blir kalt for ekkokammere. Filmens konsept dreier seg om en tenkt konspirasjonsteori og utforsker hvordan dette ville vært når man involverer et intetanende kidnappingsoffer direkte i denne teorien. Hun må svare for seg for hans teori uten å vite hva han snakker om. Dette er en meget leken måte å bygge opp konsept og historie på. Det skaper grobunn for en svært morsom, spennende og underholdende fortelling basert på en sørkoreansk film med tittel: ‘Save the Green Planet!’, fra 2003.

Situasjonskomikken er virkelig tilstede i filmen og dette blander brutalitet med mørk humor på en svært treffende måte. Jeg lo godt av en del av poengene og frydet meg over hvor lekent alt blir presentert. Filmen er også ekstremt velspilt over hele linjen. I front for filmen treffer vi Jesse Plemons som Teddy og Lanthimos-ynglingen Emma Stone som Michelle. De spiller hverandre gode og serverer et intenst, desperat og troverdig skuespill med god kjemi seg i mellom. Plemons spiller utrolig bra som en antatt psykisk syk mann med liten forståelse for den verdenen han lever i. Han tror på konspirasjonshistorier og dukker altoppslukende ned i det universet.

Konklusjon
Yorgos Lanthimos klarer det igjen! Han treffer nok en gang blink med filmen og jeg elsker hvordan dette utvikler seg. Slutten er også svært leken og helt i Lantimos hjørne. Manusforfatter Will Tracy (Kjent for The Menue) har virkelig fått lekt seg med det som fortelles og har gjort en god jobb med å spisse dette til slik at det fremstår som mørkt og artig om hverandre, med en skremmende aktuell vri på det hele. Filmen føles både fornøyelig og kunstnerisk god på samme tid. Fotoarbeidet til Robbie Ryan er med på å befeste dette inntrykket. Og selv om ikke Bugonia er som noen blockbuster å regne, så er dette blant de morsomste og kuleste filmene du kan se på kino for tiden. Bare vær forberedt på at dette både er spinnvilt og sært til tusen. Lanthimos drar med andre ord strikken til det fulle og lykkes med det han gjør. Du får en varm anbefaling fra meg om å se Bugonia.

[ Jeg så filmen på Lagunen kino ]