( + )

Året er 1976 og vi skal til Buenos Aires i Argentina. Vi følger en britisk engelsklærer ved navn Tom Michell. Han underviser på et college for skoletrøtte overklassegutter. Under et ferieopphold i nabolandet Uruguay redder han en pingvin fra oljesøl. Pingvinen Peter knytter seg til Tom og begynner å følge etter læreren Tom. Det gjør at Tom tar med seg pingvinen tilbake til colleget i Argentina. Der prøver han å skjule den, men blir snart oppdaget og det skaper en del liv å røre. Her får vi hele den fantastiske historien om pingvinen og professoren…

Filmen er fin, småmorsom og koselig. Spesielt er det komisk med den sjarmerende historien om pingvinen som det er lett å bli glad i. Med andre ord får du en hjertevarm film som står i sterk kontrast til tiden dette finner sted under. Vi skal til en urolig og dyster tid der general Jorge Rafael Videla gjennomfører et kaldblodig militærkupp. Vi får se noen av konsekvensene med militærkuppet, men skolen har prøvd å la være å involvere seg i politikk og det får dem til å slippe unna det verste av galskapen.

Det mest fascinerende med filmen er hvordan pingvinen Peter skaper så mye liv og røre. Vi får også se hvordan hovedpersonen ikke klarer å slippe folk innpå seg og hvordan det hemmer ham i hverdagen. Dette klarer faktisk pingvinen Peter å endre litt på. Med andre ord får pingvinen en avgjørende rolle og en positiv forandring i livet til Tom. Den middelaldrende læreren får seg en skikkelig leksjon i livet gjennom det den gode pingvinvennen lærer ham mye om hvordan man kan bli en bedre og mer dedikert lærer. Pingvinen lærer ham å knytte bånd til de rundt ham og dette får en avgjørende effekt for Toms suksess som lærer.

Filmen er meget fornøyelig og folkelig fortalt. Jeg liker hvordan tematikken og verdiene i filmen spiller sammen på lag. Dette handler om at vi må bry oss om hverandre. Samtidig ligger politikken som et tyngre bakteppe, selv om filmen ikke går dypere inn i vanskelighetene som skapes av det alvorlige militærkuppet. Likevel forteller filmen litt om de 30 000 personene som forsvant i løpet av denne mørke perioden i Argentinas historie. Fortellingen setter også hovedpersonen i en del vanskelige moralske dilemmaer, der Tom må lære seg når han skal involvere seg og ikke.

Filmen er regissert av den kjente britiske filmskaperen, Peter Cattaneo. Han er kjent fra å lage den meget kule og morsomme klassikeren I Blanke Messingen fra 1997, om de arbeidsløse karene som desperat begynner å kaste klærne for å tjene til livets opphold. Det var en film som tok verden med storm, og jeg ser hvorfor Cattaneo er hyret inn for å regissere filmen om pingvinen og professoren.

Det er en del komikk i filmen, blandet inn med en del alvor. Dette er en balansegang som Cattaneo treffer bra på, og samtidig klarer å tilføre den rette folkeligheten og avslappede stemningen som han traff bra med i I Blanke Messingen. Skuespillet er også svært tilfredsstillende i filmen. I hovedrollen treffer vi Steve Coogan, som smelter inn i lærerrollen med en passe distanse til at ungdommene ikke bryr seg om jobben han gjør. Coogan spiller rollen med en god porsjon sjarme og komisk timing til det han opplever.

Konklusjon
I det store og det hele er dette en film det er lett å bli glad i. Den farer fint med innholdet og det er også kult at filmen er bygget på en virkelig historie, som gjør dette litt mer spesielt å følge. Den lette fjærlette og lyse gitarmusikken er også med på å sette stemningen i filmen. Vi kommer mer og mer inn på hovedpersonen etter hvert. Han har med andre ord sin historie å fortelle og den hjelper pingvinen godt til med å få ham til å slippe opp guarden for å dele mer av seg selv. Det kuleste med filmen er å se hvordan hovedpersonen endres til det bedre i løpet av filmen. Han begynner å stå opp for dem rundt ham.

Historien har et lett preg over seg og har akkurat nok alvor i bunn til at jeg omfavner denne hjertevarme filmen. Det er også litt kult og morsomt absurd at en pingvin kan skape så stor forskjell i hverdagen. Alt dette gjør Pingvinen og professoren til en fornøyelig film som kan live opp tilværelsen i vintermørket.

Jeg sliter dog mer med å kaste terning på filmen, den ligger litt å vandrer mellom fire og fem øyne på terningen. Slutten er litt melankolsk og filmen har ikke det største drivet. Jeg hadde ønsket at filmen gav meg mer seriøse undertoner, i og med at dette tar plass under et svært så blodig og røft militærkupp. Det mangler det siste lille ekstra, og derfor gir jeg en knallsterk firer på terningen.

[ Jeg så filmen med abonnement på Prime Video ]