Vi følger den unge Viktor Frankenstein som vokser opp med en problematisk oppvekst der han sliter med at moren hans dør så alt for tidlig. Han vokser opp til å bli en fremadstormende og smart forsker med intenst forhold til det å skape liv selv. Han samler på kroppsdeler og begynner å bygge den perfekte skapningen som han blåser liv i med hjelp av elektrisk kraft fra lynnedslag. Så begynner det store spørsmålet: Hva har han skapt og hvordan ser skapelsen hans på ham? Han prøver å styre og kue skapelsen sin, men hvem er egentlig monsteret i denne filmen? Frankenstein selv, eller hans skapelse?

Filmen begynner i isødet med et dansk skip som i 1857 prøver å ta seg frem til Nordpolen. Et monster truer dem og kommer mot båten. Rett før monsteret kommer, finner de en skadet mann på isen. Han sier han heter Viktor Frankenstein og at monsteret er ute etter ham. Mannskapet prøver å beskytte Frankenstein og forsøker å skyte monsteret uten hell. Frankenstein sier at monsteret ikke kan dø og at det er ute etter ham og vil ikke gi seg før det får sin hevn over ham.

Guillermo del Toro er en dedikert regissør som har laget mye god skrekk og mørkere filmer. Her går han løs på selveste Frankenstein. I hans tidligere filmer er det også en del rollefigurer ikke er mennesker, men er tenkende vesner i samme æraen som Frankensteins monster, i filmer som Hellboy, The Shape of Water og Pinocchio. Del Toro pleier å gi oss kvalitet og det viste han til gangs i både The Shape of Water, Pinocchio og hans store mesterverk Pans Labyrint. Filmen har meget vakkert foto av den danske fotografen Dan Laustsen, som også var med på The Shape of Water.

Filmen baserer seg på Mary Shelleys Frankenstein fra 1818. Det er en klassiker og en av de første sci-fi-romaner. Jeg har selv hatt glede av å lese boken og selv om filmskaperen tar seg noen friheter, er dette ganske potente saker, og en av de absolutt bedre filmene sammen med de to første klassikerne fra 1930-tallet, regissert av James Whale. Jeg liker fortellervalgene til del Toro og ser at han har hentet noe inspirasjon fra Whales filmer, selv om monsteret eller skapningen denne gangen ser mer menneskelig ut. Frankenstein alla 2025, føles faktisk ganske klassisk laget.

Frankenstein kan føles noe omstendelig og litt gammelmodig i fortellingen, men likevel fenger dette bra og det speiler tiden dette skal være under. Visuelt tiltalende film med mye farger og utsøkt scenografi, som det ofte pleier å være i Guillermo del Toros filmer. Med andre ord er dette en stilsikker film med mye gotisk stil i det visuelle på bygninger og rekvisitter. Dette er ikke en typisk skrekkfilm ut ifra dagens standard, men det er noe skrekk i filmen. Det er eksempelvis noen ekle scener når Frankenstein sager av kroppsdeler og prøver å lage den perfekte skapningen av kroppsdeler fra lik. Også scenen når Frankenstein mister foten sin er litt nasty.

La oss snakke litt om skapningen til Frankenstein. Han er et kapittel for seg selv og en du lett kommer under huden på. Føler også at tematikken og tankegodset i Frankenstein er mer aktuell enn noensinne. Tenker på det når noen skaper et kunstig vesen som ikke blir helt som man hadde tenkt, som kan være en respons på trusselen og ansvaret i fremtiden med tanke på hvordan vi behandler kunstig intelligens, som til og med overgår vår egen forstand.

Skuespillet i filmen er godt, og da særlig hos Jacob Elordi, som spiller vesenet. Han spiller fantastisk i filmen og er den vi knyttes absolutt mest til av alle rollefigurene. Det er ganske kult å se hvordan skapningen er nyskjerrig på livet. Han lærer raskt og skjønner fort at hans skaper ikke er av det sympatiske og varme slaget. Oscar Isaac spiller kald og vanskelig å få tak i for oss som Frankenstein, men det er også slik Frankenstein skal være. I andre roller treffer vi Christoph Waltz (Inglourious Basterds), Mia Goth (Pearl), Charles Dance (Game of Thrones), David Bradley (Harry Potter), Lars Mikkelsen (House of Cards og Forbrytelsen) og Nikolaj Lie Kaas (Adams Epler).

Konklusjon
Filmen kan føles noe lang, men jeg må si jeg fant filmen svært fascinerende og godt underholdende. Særlig sammenlignet med de andre Frankensteinfilmene som er av variabel kvalitet og vellykkethet. Filmskaper Guillermo del Toro lykkes godt med Frankenstein. Liker at han drar på og legger mye tid i detaljene. For dette ser fantastisk kult ut og jeg lever meg godt inn i handlingen. Liker også tankegodset i filmen og skapningen er det store høydepunktet i filmen, selv om dette ikke er like fantasifullt og lekent som Yorgos Lanthimos sin Poor Things, som er en annen Frankenstein-lignende film. Likevel er det det stor klassikerpotensiale i del Toros Frankenstein og en film du bør se om du liker Frankenstein eller klassikere og andre omstendelige filmer.