---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger en filmskaper som skal lage en politisk film og derfor hyrer han inn sosialantropologen, Thomas Hylland Eriksen, for å forklare om hvordan markedsliberalismen har kolonialisert underbevisstheten vår. I det han filmer Eriksen, kommer en jente forbi. Filmskaperen blir da veldig opptatt av denne jenta som viser seg å drive med origami, som er papirbretting. Så da må filmskaperen finne ut av hva han helst vil lage film om. Origamijenta eller Thomas Hylland Eriksen…

Anmeldelse:

Filmen åpner i sort hvitt. Jan Gunnar Røyse spiller filmskaperfortelleren. Når han intervjuer Thomas Hylland Eriksen treffer han på origamijenta. Hun heter det fordi hun i en alder av 28 år hadde funnet ut at hun hadde et stort talent for papirbretting. Dette handler ironisk nok mye om papirbretting og man skal nok være litt mer i det alternative hjørnet for å sette veldig pris på filmen. Men samtidig som vi får noe om papirbretting så forteller dette oss at demokratiet ikke er så viktig som det vi tror. Det fordi vi blir påvirket av både tanker og handlinger.

Dette er regissør Dag Johan Haugeruds første film, som bare har halvparten av spilletiden til en vanlig film, men klarer å begeistre ganske mye likevel. Dette er forfriskende annerledes, men Dag Johan Haugerud har laget en del bedre filmer senere, men jeg liker litt av den kule fortellerteknikken og flyten som er i filmen. Filmen er fascinerende, simpel underholdningsmessig, og har en mengder av presentasjonsteknikker.

Det er en sterk signatur i bildet. Haugerud har skapt en lek med filmmediet. Nesten litt Jean-Luc Godard-aktig. Dette er dog bra laget og føles som en symfoni av annerledes filmskaping. Fortellerteknikken er i alle fall en ting i filmen som står seg ut. Det er både sort/hvitt og farger om hverandre. Det er flere lange scener og mye fokus på dialog i filmen og vi får mye samtaler i filmen, eller at fortelleren driver filmen fremover. I ettertid ser vi at denne dialogen er en typisk signatur for Haugeruds filmer.

Skuespillet er meget godt i filmen med Henriette Stenstrup i hovedrollen. I tillegg medvirker også en del andre Dag Johan Haugerud-favoritter som Jan Gunnar Røyse, Anne Marit Jacobsen og Thorbjørn Harr ved siden av Linn Skåber. Thomas Hylland Eriksen spiller seg selv på en veldig kul måte. Det er morsomt når han blir litt misunnelig for at origamijenta i stedet for ham.

Konklusjon
Dette er en svært leken film med en liten humoristisk undertone, men likevel alvorlig fortalt. Filmen er veldig kort og raskt sett. Jeg var fornøyd med det filmen gav meg, selv om den kunne hatt mer innhold. Jeg aksepterer filmen på filmens premisser, men det eneste jeg ikke skjønte var hvordan filmskaperen klarer å filme origamijenta uten at hun vet det, når det er mer åpenbart at han faktisk lager film med Thomas Hylland Eriksen.

Filmen veksler litt mellom det som minner om dokumentar der den prøver å si noe om samfunnsutviklingen i Norge på 2000-tallet og noe som åpenbart er fiksjon der noe så absurd som papirbretting kommer inn fra sidelinjen og blir mer altoppslukende enn den politiske filmen. Jeg fant dette ganske så friskt og kunstnerisk lekent. Det betyr at Dag Johan Haugerud lykkes bra i sin første film, og senere har han rendyrket uttrykket sitt enda mer i en rekke sterke norske filmer som han har vunnet både priser og anerkjennelse for fra publikum.

[ Jeg så filmen på DVD fra samlingen ]