---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger Zsa-zsa Korda. Han er en forretningsmann innen våpen og fly, som er blant de rikeste i Europa. Korda er et populært mål for attentater og mange har forsøkt å gjøre ende på ham. For å sikre sine verdier gjør han datteren Liesl til enearving. Det er bare det at Liesl er nonne og ikke er klar for noe slikt. Likevel blir hun motvillig trukket inn i farens forretninger og blir med ham på en reise. Med på reisen blir også læreren Bjørn, som raskt blir forelsket i Liesl. De treffer også en rekke rare og spesielle personligheter på deres reise for å sikre fremtiden til firmaet…

Anmeldelse:

Det er alltid fornøyelig når Wes Anderson kommer ut med ny film og dette er ingen unntak. Likevel er det ikke alt som stemmer like godt i The Phoenician Scheme. Det positive først: Filmen er laget med typisk Wes Andersonsk visuell stil. Det er en film som dyrker det sære og rare. Liker det stilfulle produksjonsdesignet med de estetisk passende fargevalgene som skiller seg ut i mengden. Mange av scenene og fotoarbeidet er direkte nydelig utført og det visuelle sitter i filmen med mange små og kule detaljer i bildet.

Noe av filmen føles litt heseblesende og det er stort driv i filmen. Likevel får jeg ikke helt godfølelsen over det filmen prøver å gi meg. Rollefigurene gjør litt sport i å snakke raskt og rart for å presse frem humor. Det er mye særegenhet i filmen, men kanskje det denne gangen ble litt for mye av det gode. Wes Anderson har rørt godt i gryta med The Phoenician Scheme, men filmen virker som den ikke er helt ferdig og mangler noe som gjør at jeg bryr meg mer om rollefigurene og historien som fortelles.

Wes Anderson har fått med seg mange store navn i dette castet som er meget sternespekket. Vi snakker storheter som Benicio del Toro (Trafic), Michael Cera, Rupert Friend (Jurassic World: Rebirth), Willem Dafoe (Spider Man), Riz Ahmed (Four Lions), Tom Hanks (Forrest Gump), Bryan Cranston (Breaking Bad), Scarlett Johansson (Black Widow), Bill Murray (Ghostbusters) og Benedict Cumberbatch (Imitation Game), i tillegg til nykomlingen Mia Threapleton som spiller rollen som arvingen Liesl. Skuespillet er nok tilfredsstillende merkelig, slik Wes Anderson vil ha det, men det er ikke like lett å knytte seg til de snåle rollefigurene. Benicio del Toro gjør ikke sin beste rolle i front og Michael Cera er en god skuespiller, men hans norskakksent er bare tull og svært lite troverdig. Resten henger på, men klarer ikke å prege filmen.

Konklusjon
Dette er et eksempel på at det ikke er alt store filmskapere tar i som blir til gull. Til tross for en satirisk humor om livet, makt, store verdier og misbruk av makt, så blir aldri dette den festen jeg hadde sett for meg. Og det er litt synd for mye lå til rette for Wes Anderson i filmen, men dette ble bare snålt og intetsigende med en historie som ikke går så mange steder. Føler filmen ble litt statisk og jeg føler de samme type ting går om og om igjen i filmen. Den særegne Andersonske humoren er absolutt til stede, men treffer ikke så godt som jeg skulle ønske. Likevel er det såpass stor kunstnerisk verdi i det visuelle i filmen at det klokker filmen inn på en finfin firer på terningen. Anderson gjør alltid sitt ytterste med det estetiske og det i seg selv gjør dette til en film du bør se om du er Wes Anderson-fan.

[ Jeg leide filmen på streaming på TV2 Play ]