---

Terningkast:


Ingress:

Vi besøker paret Liz og Malcolm. De elsker hverandre og feirer jubileum sammen, som de feirer med å dra på en romantisk tur til en avsidesliggende hytte. Alt er fryd og gammen i starten, men så bor det en mørk kraft i hytten, som de begge må 'deale' med gjennom hytteturen. Det blir mange spørsmål underveis om hvordan dette vil gå. Det er mye som venter oss som med en 'juicy' sjokoladekake og en rekke mystiske jenter som spiller også en stor rolle i filmen. Hva som bor i hytta og hvordan det kommuniserer med dem er det vi skal få oppleve gjennom denne spesielle hytteturen…

Anmeldelse:

Filmskaper Osgood Perkins har slått seg opp innenfor skrekkens verden med populære skrekkfilmer på kino som kule The Monkey tidligere i år, og samt fantastiske og særegne seriemorderskrekken Longlegs fra i fjord. I Keeper forsøker Perkins seg på en annerledes skrekkfilm. For min del var et ord som eksperimentelt og annerledes et beskrivende ord. Manuset er pennført av Nick Lepard, som er samme mann som gav oss manuset til overraskelsesskrekken Dangerous Animals, som også kom i år, og med det fikk jeg høye forventninger. Om jeg likte det jeg fikk i Keeper skal jeg snart avsløre.

Keeper begynner svært lett og beveger seg over i skrekkens verden mot midten og utover. Vi skal også over i det overnaturlige hjørnet, og jeg øyner at dette kan bli mer intenst etter hvert. Men helt hva vi kommer til å møte er ikke klart i starten. Likevel har ikke dette helt den samme ‘driven’ og særpreget som Longlegs og heller ikke det mer Stephen King-aktige sløret som The Monkey. Og historien har heller ikke den samme friskheten som Dangerous Animals, men dette har mer surrealisme i blandingen.

Likevel er Keeper en skikkelig 'slow burner', og for mange vil nok det være en positiv ting. Men personlig følte jeg at filmen ikke kom helt til sin rett. Jeg ønsket å bli engasjert, men fant meg selv lite fascinert av skrekkelementene. Filmen starter sakte og bygger sakte opp, men når skrekken endelig kommer, føles det verken overraskende eller nyskapende. Teknisk sett er filmen godt laget, med et stilig produksjonsdesign, men manuset og innholdet klarte ikke å fenge meg. Mot slutten dukker det opp noen kul bodyhorror, men filmen henger ikke helt sammen. Slutten er også veldig merkelig og føles malplassert i forhold til resten av historien.

Konklusjon
Filmen skremmer meg ikke, og den underholder heller ikke i særlig grad. Med andre ord, dette er en film for et mer spesielt publikum. For min del var det lite å hente her, og flere partier var svært trege. Høydepunktet kommer imidlertid mot slutten, der størstedelen av skrekkscenene finner sted. Her får vi servert både bodyhorror og psykedelisk skrekk, men jeg skulle ønsket å bli mer engasjert i frykten som formidles.

Noen av skrekkelementene fungerer godt, men helheten mangler tyngde. Filmen er verken dårlig eller spesielt god – den havner et sted nærmere middels. Konseptet er interessant, men det er lite historie å bygge på. Det mest minneverdige er kanskje den merkelig, klaustrofobiske skrekken mot slutten, og noe av stemningen sitter igjen. Når handlingen og innholdet derimot ikke følger opp, mister filmen mye av sin effekt.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]