( - )

Vi følger den alkoholavhengige frisøren Sharon. Hun prøver å snu livet sitt og snubler over historien om den lille jenta Michelle, som mistet moren sin, og kjemper mot den samme sykdommen som ble morens bane. Sharon engasjerer seg i å hjelpe Michelle og familien hennes. Det blir en kamp for å hjelpe en sårt trengt familie med økonomien de trenger for å sikre fremtiden for Michelle…

Jeg er litt fascinert av historier fra virkeligheten og dette er basert på en sann historie. Du får hele den gripende historien om en familie med en alenefar. Filmen er lansert av selskapet Lionsgate Films, som har stått bak en rekke filmer med religiøse budskap. Dette er også en såkalt trosbasert film der det kristne budskapet er litt nedtonet og det blir heller mer fokus på nestekjærlighet og vennlighet uten for mye leksjon fra skriftene. Det gjør at de vanlige klisjeene som pleier å komme med slike filmer er holdt til et minimum. Filmen åpner med at et par får en datter som de kaller Michelle. Dette er en lykkelig tid for dem begge, men gleden blir kortvarig når moren går inn i koma og dør fra dem. Med en slik begynnelse lurer du veldig mye på hvor dette tar veien.

Filmen er regissert av Jon Gunn, en regissør jeg ikke kjenner til, og han har samlet et imponerende team foran kamera. Hilary Swank inntar hovedrollen med sin sterke tilstedeværelse, karakter og handlekraft. Hun spiller mot Alan Ritchson, kjent fra en mindre rolle i Fast & Furious 10 og fra hovedrollen i TV-serien Reacher, som spiller solid i en mer følelsesmessig rolle, som den omsorgsfulle familiemannen, samt Emily Mitchell, som med smittende livsglede gestalter Michelle. Manuset, levende formidlet av Meg Tilly (Psycho 2) og Kelly Fremon Craig (The Edge of Seventeen), presenterer en inspirerende historie om en alkoholisert alenemor som erstatter alkoholen med en meningsfull handling: å hjelpe en familie som trenger penger til en livsviktig levertransplantasjon for å sikre Michelles fremtid, selv om hun går over en del personlige grenser for familien hun hjelper.

Dette er en utradisjonell og inspirerende historie. Det er en historie om hvordan man kan gjøre en forskjell for andre på utradisjonelt vis. Den alkoholavhengige frisøren, Sharon, har helt klart sine egne demoner, og tar ikke et nei for et nei, men gjør mer godt enn skade for familien hun hjelper å samle inn penger for. Familiefaren liker ikke at andre blander seg inn i hvordan han styrer familien sin og hvordan Sharon ikke respekterer hans rolle i familien. Likevel er Sharon den store skurken i filmen, men det skruppelløse amerikanske helseapparatet. Det gjør at dette ikke er en historie som vi er vant med her hjemme på berget og dette hadde ikke passet inn under norske forhold.

Konklusjon
Ordinary Angels åpenbarer seg som et hverdagsdrama med forsøk på å endre fremtiden for en familie som strever. Dette er ikke så rett frem som du kanskje skulle tro og har en interessant vri på historien. Selv den som prøver å hjelpe har åpenbare problemer selv, og kan man hjelpe andre når man ikke har helt kontroll over eget liv selv? Vel, Sharon er i en hjelpeprosess der dette gir henne mening i hverdagen og hun gir ikke opp, selv om hun møter store hindringer. Hun innser også i prosessen at hun også må rydde opp i sine egne problemer på veien. For deg som elsker dramaer med store følelser og litt dramatikk er dette noe du bør prøve deg på. Filmen leverer varene med et drama fra livet med godt budskap. Slutten er også meget dramatisk og ganske spennende.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]