Vi følger Kate som forelsket seg i Everett og de stiftet en lykkelig familie sammen. Kate gir opp sin arkitektkarriere for å bli husmor og han jobber som lege. Men gjennom årenes løp vokser Kate og Everett fra hverandre og de går mot en åpenbar skilsmisse rett før jul. De prøver dating, hver på sin side og samtidig forbereder de seg på jul med familien…

Nok en ny jul med Netflix! Også denne julen vekker de opp gamle stjerner fra glemselen. Denne gangen er det Alicia Silverstone som skal til pers i hovedrollen. Ja, det er hun fra jentefilmklassikeren, Clueless, fra 1995. Hun er fremdeles ganske pen, men det er litt rart å se henne som middelaldrende mor i denne filmen. Det er en rolle hun ikke ser ut til å trives så godt i, selv om hun prøver å bruke sjarmen til det fulle. Vi treffer også igjen Melissa Joan Hart, kjent som tenåringsheksa Sabrina på 1990-tallet, i en liten birolle. I andre roller treffer vi Oliver Hudson (Happy Gilmore 2), Jameela Jamil, Pierson Fode, Wilder Hudson, Emily Hall og Timothy Innes.

Jeg er fan av å ‘spirte’ opp julestemningen med julefilmer. For min del blir dette denne julens første julefilm og det føltes fint å komme i gang med julekosen. Som julekomedie er dette ikke stort å skrive hjem om, men selve julestemningen sitter som den skal. Filmen er både koselig og ganske så julepyntet. Noen av julepynten er som å se på noen stemningsfulle julekort. Det er mye snø, lys, julekos, familiefølelse og noe romantikk med i blandingen.

Komediefilmskaper Steve Carr, kjent for regi på filmer Paul Blart: Mall Cop, Next Friday og Daddy Day Care. Filmen åpner litt friskt med en kul montasje med tegnefilmvri. Starten setter oss raskt inn i livet til kvinnen i front som vi følger på en svært god måte. Dessverre klarer ikke filmskaperne å holde på denne friskheten lenge. Ganske raskt begynner filmen å overlesses med tonnevis av klisjeer, og derfra og inn ryker det man tror kanskje kunne blitt en bra start på julen. Jeg er ikke så fan av Hallmark-filmer med masse klisjeer, men dette faller litt i den gryten.

Konklusjon
Filmskaper Steve Carr klarer ikke å styre filmen dit vi vil. Det gjør at dette ligger å slurer veldig midt på treet på terningen. Filmen er best på kos og julestemning. Der leverer filmen en lun og fin forestilling. Komedien er dog noe flau og pinlig til tider. Det gjør at man maksimalt smiler litt og humrer med filmen i ren sympati, mer enn at latterdøren åpnes. Reint teknisk er heller ikke filmen stort å skryte over, men noen ganger er det så lite som dette som skal til for å poppe frem litt julestemning. Så kommer millionkronerspørsmålet: Blir mor og far sammen igjen til jul? Det er det vi skal få svar på gjennom filmen…

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]