( - )

Vi møter karrierekvinnen Sidney. For henne handler alt i livet om Champagne. Hun jobber for selskap som har en geskjeft om å kjøpe opp selskaper med økonomiske problemer. Sidneys siste oppdrag er å forhandle med champagneprodusenten Chateau Cassells. Hun drar til Paris for å oppleve julen og forhandle. Der møter hun den sjarmerende Henri på en boksjappe. Dagen etter viser det seg at Henri er sønnen til eieren av Chateau Cassells. Med andre ord er dette et stort skjær i sjøen. Så spørs det om hun kan ha hell i både jobb og kjærlighet samtidig?

Vi får oppleve jul i Paris. Det er litt koselig å oppleve, samtidig som det ikke er så glorete og julete som i mange andre julefilmer. Dette prøver å ha mer klasse, selv om filmen ikke blir den sjarmbomben man skulle ønske. Det romantiske forholdet lyser lang vei hvordan det kommer til å gå, men det er ikke det dårligste med filmen. Føler ikke helt at kjemien mellom paret i front ikke er det aller beste. Jeg blir heller ikke helt overbevist over klassen til filmen, og heller ikke Champaigne-besettelsen. Dette begynner jo med en presentasjon uten innlevelse om Champaigne og litt av dens historie. Alt blir presentert litt tørt og kjølig uten det helt store drivet.

Regien er utført av Mark Steven Johnson, som står bak filmer som DareDevil og Ghost Rider. I de siste produksjonene har han beveget seg over på det romantiske filmmarkedet. Her har han også skrevet manuset til Champaigne Problems, men han har levert bedre manus til filmer som Kristoffer Robin og Ole Brumm 2018 og Gretne, gamle gubber fra 1993. Problemet med Champaigne Problems er at jeg ikke tror helt på romansen som danner utgangspunktet for filmen. Derfor føles filmen litt som dusinvare. Litt i den samme gaten som de tallløse Hallmark-julefilmene. Filmen er sukkersøtt innpakket i kjærlighetslandskapet. Heldigvis er det noe humorpoenger underveis som gjør dette litt lettere å fortære.

Konklusjon
Champagne Problems leverer en forutsigbar underholdningskurve. Det er lite eller ingen overraskelser i filmen. Det er likevel en lun og fin stemning i filmen. Julestemningen er også åpenbart til stede, selv om dette føles litt for fransk for meg. Drivet i filmen er litt fraværende og dette flyter mer avgårde. For min del klarer jeg aldri helt å ‘connecte’ med filmen og det den gir meg. Filmen heter jo Champaigne Problems, og det betyr at problemene ikke er så ille, men for min del føles dette som om filmen har en del problemer med hvordan den fremstår og hva den vil si. For meg overbeviser filmen ikke meg.

På den annen side, frir dette åpenbart mer til den kvinnelige delen av befolkningen, med en romanse som en kioskromanromanse av det slaget som de håpløse romantikerne drømmer om hver dag. Du får også den ‘vanlige’ innpakningen med kvinne møter mann, hun avviser ham, men så utvikler ting seg likevel i riktig retning. For min del legger filmen seg litt midt på treet og jeg må si jeg har satt en del mer pris på en del av de andre filmene som Netflix har presentert opp igjennom julehøytidene. Men for all del er dette en film som er grei å ha i bakgrunnen når man koser seg med juleforberedelser eller bare vil sløve litt på sofaen i adventstiden. Med andre ord er dette ikke snakk om noen juleklassiker på noe som helst nivå.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netlfix ]