( - )

Vi følger den finske ekssoldaten Aatami. Han drar til huset der familien hans bodde. Det ligger litt innenfor grensen til Sovjetunionen. Han tar med seg materialene tilbake til Finland for å bygge opp igjen huset der. Hans besøk i Sovjet blir lagt merke til og han er en hatet mann av regimet der etter hans sterke innsats i krigen. De sender derfor den brutale og barske Yeagor Dragunov etter Aatami, for å både stoppe ham og drepe ham med alle midler. Det blir ikke en lett oppgave mot mannen som ikke vil dø…

Jeg likte veldig godt første Sisu-film. Det var noe grenseløst underholdende over den. Andre film kjører også den samme oppskriften. Igjen får vi en film bygget opp med korte kapitler som beskriver hvilke utfordringer hovedpersonen skal igjennom, men det beste med filmen er den intensive og deilige actionen som tar fatt i deg i starten, og ikke slipper tak i deg før rulleteksten setter inn.

I hovedrollen treffer vi igjen Jorma Tommila. Han er et perfekt og røft actionanker du bryr deg om. I forrige film var det Aksel Hennie som spilte nazister. Denne gangen er det Stephen Lang, kjent fra Avatar og Don’t Breathe, som er skurken. Han spiller en russisk superskurk og representerer fienden fra eldre tider der Finland var i krig med Russland. Disse to braker sammen i litt av et Mayhem av en actionfilm. Liker en del av actionscenene godt og spesielt scenene når han kjører tanks over grensen, når han fyrer av en atomrakett eller i det han må slåss mot jagerfly fra en lastebil.

Filmskaper Jalmari Helander stod bak første Sisufilm, og samt Rare Exports, som handler om levningene av den mørke julenissen. Helander er god på actionfilmer og med Sisu 2, klarer han å raffinere den første filmen og lage en enda bedre eksplosiv blanding i god Sisu-ånd. Liker også at filmen står godt på egne bein, og kan fint sees som enkeltstående film, selv uten å ha sett den første filmen. Humoren er beinhard og passer godt sammen med det barske uttrykket i filmen. Jeg ler og humrer en del over det filmen gir meg.

Det er et veldig b-film-aktig skjær over filmen. Den er veldig godt laget og er superunderholdende på sitt helt eget vis. Det er ikke måte på hvilke prøvelser og smerter hovedpersonen må gjennom. Jeg fikk veldig sansen for einstøingen i front. Han prøver å leve sitt eget liv i fred for andre, men så innhenter fortiden ham. Han er outsideren som er sta som få og har en egen drive for å ikke la noen pelle ham på nesen. Han får nok å stri med når han må hamle opp med jagerfly, tog i fart og en mengde tortur og våpentrusler.

Konklusjon
Det er mye action fra start til slutt og med mørk humor som sper på underholdningsgleden. Filmen er brutal med mye blod og gørr og klarer å servere oss en ‘bad ass’ actionblanding. Du får også en skikkelig kul ‘boss fight’ på slutten som biter fra seg, fra de samme typene helter hver på sin side av konflikten. Med dette klarer filmen det mesterstykket og både gi oss en del av det samme som første film og levere en minst like intens omgang action uten at den føles repetitiv.

Sisu 2 er fremdeles ‘over the top’-underholdning og vår venn i front hadde nok ikke klart å overleve en brøkdel av det han gjør i filmen i virkeligheten. Likevel gjør ikke det så mye, fordi vi godtar at dette er en slik type actionfilm som fokuserer på actiondriv heller enn en troverdig tone. Du må dog være glad i brutal action for å sette stor pris på filmen og det gjør at dette for noen kan falle litt igjennom, men for de som liker hevnactionfilmer er dette en svært underholdende råtass av en film. Jeg ruller en forsiktig femmer på terningen.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]