( + )

Vi skal tilbake til Olsenbanden. Denne gangen har Egon nok en ny plan. Han planlegger at de skal stjele de tre Skrikmaleriene som finner sted på Munchmuseet i Bjørvika. De blir heftig bevoktet av kriminalbetjent Hermansen. Det gjør at de må time og tilrettelegge alt til minste detalj, fordi det er lite rom for feil i detaljene med den sikkerheten museet har. Men som alltid er det en del ting som ikke går som planlagt. Det er jo tross alt Olsenbanden vi snakker om…

Filmen åpner med at Egon Olsen kommer i fengsel. Og like etter får vi se Egon Olsen komme ut av fengselet til Olsenbanden-musikken i god gammeldags stil i samme type scene vi har sett i de fleste av de eldre filmene. Charlotte Frogner babler i vei og prøver å dra en Aud Schønemanns Valborg. Og når Egon har sittet i fengsel så har han klekket ut en plan. Det blir også innslag av en del Frank Jæger-safer. Selv Dynamitt Harry blir også nevnt i filmen. Filmen blander ny tid med gammel stil fra de eldre Olsenbandenfilmene. Det er en rar blanding som føles litt kunstig til tider.

Jeg har fulgt Olsenbanden fra jeg var liten og sett alle filmene flere ganger. Olsenbanden er en del av barndommen min. Derfor var det med litt blandede følelser jeg satt meg ned med en ny film om Olsenbanden med et helt nytt cast. Og det er ikke lett å hoppe etter de innarbeidede Arve Opsahl, Carsten Byhrig og Sverre Holm. Derfor var det litt rart å få en ny Egon, Kjell og Benny. Det har vært en annen Olsenbandenfilm om et kupp på Nasjonalmuseet, men denne gangen er det Munchmuseet som skal til pers.

For meg fungerer nok Anders Bassmo best av hovedbesetningen i Olsenbandens Siste Skrik. De andre er mer med på kjøpet og John Carew og Elias Holmen Sørensen leverer noe sjarme i sine roller. Vidar Magnusen er veldig moro som Hermansen. Han er filmens høydepunkt for min del og Vidar har en god del solid komisk timing og den gøyale løpingen til Hermansen er noe ler av inni meg hver gang jeg ser han løpe. Filmen bugner over av kjendiser i mange roller. Det er alt fra Sigrid Bonde Tusvik, Lisa Tønne, Charlotte Frogner og Otto Jespersen.

Dette er svært lystig og simpel underholdning. Manuset følger den enkle strukturen som alle de andre Olsenbanden-filmene følger. Du får noen biljakter og politiforfølgelse får du en del av. Noe nostalgi blir det filmen med referanse til de eldre og klassiske filmene. Noen scener blir litt lange. I det store og det hele er dette en klassisk ransfilm, der Olsenbandens genialitet og på slumpen-holdning går hånd i hånd og underholder oss noe

Konklusjon
For min del var dette en gøy film, men det mangler noe for at filmen skal nå opp til nye høyder. Filmen har en del av det som skal til i en Olsenbandenfilm, selv om tiden nok har kjørt litt i fra Olsennaden som forbryterliga. Og filmen blir ikke fullt så gøyalt som jeg forventet. Det er riktignok en del humor i filmen og noe av den er artig nok, men i det store og det hele så mangler filmen noe momentum til tider.

Jeg klarer ikke helt å finne ut om dette ligger på en svak firer eller sterk treer. Det positive er at jeg jo og humret en del gjennom filmen. Og det er en del momenter som fungerer i filmen, likevel er filmen noe tannløs i gjennomføringen og selve plottet kunne vært enda mer skrudd til og alt i alt kunne manuset vært enda mer fiffig. Denne filmen spiller Vidar Magnussen og Anders Baasmo hverandre gode. Det er de som kjører store deler av filmen alene.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]