( - )

Vi følger Amanda som gleder seg til et nytt skoleår på barneskolen etter ferien. Nå er de såpass store at de skal bli faddere for en i førsteklasse. Læreren hennes kommer dog med et annet forslag for Amanda. Hun blir bedt om å være fadder for den nye gutten i klassen til Amanda. Han heter Lars og har Downs syndrom. Det Amanda er mest bekymret for er at hun skal skille seg ut negativt i klassen og bli upopulær. Særlig er hun redd for at hun kommer dårlig ut foran Adam i klassen som hun er forelsket i. Det skal i alle fall vise seg at Amanda og Lars får et helt spesielt forhold…

Regien er ved Eirik Sæter Stordahl som her gjør sin debutfilm som spillefilmregissør. Manuset til filmen har han skrevet sammen med Iben Akerlie. Og det inneholder mye god krutt om utenforskap, mobbing, gruppepress og at alle egentlig er god nok som man er. Med andre ord er dette en viktig film for mange barn å se og de kan lære mye om hvor grenser går og hvordan man skal oppføre seg overfor andre. Barneskuespillerne gjør gode roller og særlig er Adrian Øverjordet Vestnes et funn i rollen som Lars. Som Amanda finner vi Lilly Winger Schmidt som spiller godt sammen med Adrian.

Amanda er i den alderen der hun ikke er så trygg på seg selv og hva hun står for. Amanda vil ikke skille seg ut. Hun er redd for å bli upopulær og få mindre status i klassen. Derfor gir hun etter for gruppepresset og bli en mobber som de andre. Det viser seg at de kule folka i klassen har laget en side der de henger ut Lars. Lars er Harry Potter-fan og lever et lekende liv med magi og masse gøy rundt seg. Man vet aldri hva Lars finner på.

Dette er en veldig underholdende film. Alle scenene med Lars er kule. Han er herlig og sjarmerende og viser at folk som er annerledes er kule folk de også. Lars er annerledes og filmen problematiserer hvordan man kan føles seg som annerledes. Alle bør ha sin plass i fellesskapet. Det er også noen andre typer i filmen, som han rare læreren som vil gjøre alt riktig og føles svært krampaktig på en herlig måte.

Konklusjon
Dette er et ‘must’ for barn å se og håper så mange som mulig finner frem til filmen. Filmen er ganske sterk om mobbing og konsekvenser, selv om den moralske korrektheten og mangelen på den ikke føles helt naturlig alltid. ‘Lars er LOL’ mangler kanskje noe brodd for å løfte dette til et enda høyere nivå. Jeg elsker dog hvordan filmen veksler mellom dypt alvor og fin og herlig humor som gjør at dette serveres på en passe feelgood måte. Vi får se hvordan unge i dag bruker teknologi for å mobbe folk. Heldigvis er hovedbudskapet at man kan bli venner igjen og at det aller beste man kan gjøre når man har vært slem med en venn er å si unnskyld på en måte den andre aksepterer. Fordi Amanda vet hva hun har gjort, selv om hun ble satt i en vanskelig situasjon.

[ Jeg så filmen med abonnement på TV2 Play ]