Vi følger Shigeharu Aoyama som er blitt enkemann. Han får noen til å arrangere en falsk audition for å møte en ny potensiell partner. Etter å ha intervjuet flere kvinner, blir han veldig interessert i Asami, men det viser seg at hennes mørke fortid kommer til å påvirke forholdet. Med andre ord er ikke kjærlighet så enkelt alltid…

Filmen var opprinnelig ment å lage en skrekkfilm etter filmselskapets suksess med Ringu. De kjøpte da opp Ryu Murakamis roman fra 1997 for å lage film av den. Derfra kommer Daisuke Tengan inn som manusforfatter og den populære regissøren Takashi Miike for å lage filmen. Miiek hyrer inn skuespillere han har jobbet med før, utenom modellen Eihi Shiina som han plasserer i front. Det hele ble spilt inn i Tokyo på cirka tre uker.

Moren og kjæresten dør i starten. Vi ser at Shigeharu Aoyama skal date mange for å finne den rette. Det gjør at han skal holde auditions for å møte kvinner kjapt. Han velger en veldig ung skjønnhet. Videre fortsetter filmen som et drama uten problematiske elementer før litt ut i filmen da alt snur. Filmen er flott laget med solid fotoarbeid med fiskere i havgapet. Det veksles mellom håndholdt kamera med nærbilder og samt fastmontert kamera.

Filmen begynner svært seriøst som et drama med litt traust karakter, men vi øyner at dette kommer til å utvikle seg til noe mer med tanke på regissøren. Alt føles litt treg å komme i gang som et tradisjonelt drama. Rundt 45 minutter inn i filmen begynner filmen egentlig. Da får vi se noen urovekkende scener fra daten som hovedpersonen har ønsket å følge opp. Der sitter hun i leiligheten og ser ned i gulvet og smiler i det telefonen ringer. Like etter ser vi en sekk med en person i som ligger å spreller på gulvet i den spartanske leiligheten. Hun spiller en rolle og det er skummelt hvor lett det er å utgi seg for å være en annen på audition.

Dette er en veldig slow burner. Det er litt vanskelig å få tak i hva det er du egentlig ser på. Dette er laget som et slags mysterium. Filmen er veldig vanskelig å lese. Plutselig får du masse inntrykk der filmen snur helt og du ikke skjønner helt hva som foregår. Det er litt som David Lynch-moments, men dette blir dog forklart. Filmen har også en merkelig måte å forklare ting på. Når torturen begynner begynner man å vemmes og da endrer filmen karakter totalt.

Det er en opplevelse å se filmen og oppleve den første gang du ser den, men du må smøre deg med en del tålmodighet. Enkelte filmgrep i filmen er svært geniale og filmen er veldig kult fortalt med mye friske filmgrep. Det hele føles litt som motorsagmassakren der man setter sammen sanseinntrykk i hodet selv om man ikke ser så mye. Dette er sykt bra gjort i filmen.

Konklusjon
Alt i alt er dette en meget spesiell film som fucker med hodet ditt. Du får den mest spesielle slutten jeg har sett på en film. Det gjorde at filminntrykket vokste veldig på meg. Filmen er virkelig noe som sjokkerer meg. Og dette er noe av det sykeste jeg har sett på lenge. Det er en enormt lang ‘build up’. De som liker begynnelsen, liker muligens ikke slutten og visa versa. Med andre ord er dette en litt todelt opplevelse, men jeg likte totalpakken. Dette skiller seg også godt ut i mengden og blir en ekstrem filmopplevelse med kreativ vri. Man kan skjønne at filmer som Hostel har hatt latt seg inspirere av Audition.

[ Jeg så filmen på Blu-ray fra samlingen ]