( + )

Vi følger det eldre ekteparet Larry og Joan. De har vært gift i 65 år da Larry går av med døden. Han kommer til et rart sted der han skal tilbringe tiden sin til evig tid. Etter en stund følger hans kjære Joan etter. De må begge velge hvem de skal tilbringe evigheten med. Problemet er bare at Joans første ektemann som døde i Koreakrigen også vil ha et ord med i laget. Det setter Joan i et umulig valg der hun må velge mellom sin livsledsager og sin første kjærlighet som ble brått revet fra henne…

Filmskaper David Freyne serverer oss et aldri så lite etterlivsdrama med manus av Patrick Cunnane og regissøren selv. Dette er dog ikke en stor film og den går litt stille i dørene, men er fremdeles en fin film som får deg til å tenke. Skuespillet i filmen er ypperlig utført av sterke navn som Miles Teller kjent fra ‘Whiplash’ og ‘Top Gun: Maverick’, Elizabeth Olsen fra The Avengers og Callum Turner fra Fabeldyr. De spiller trekantdramaet på en seriøs måte som skaper troverdighet innenfor sitt eget univers.

Det rare konseptet i filmen er litt småfiffig uten at det utbroderes fullt ut i filmen. Det er med andre ord mer å spille på enn det filmen bruker. Dybden i filmen er også til stede, men dette er ikke fullt så underfundig som det jeg skulle ønske. Dette er like fantasifullt og litt i samme gaten som Charlie Kaufmans filmer, bare at Kaufman har mer kjøtt på beinet og får bedre til flyten og humoren i det rare materialet. De store filmene i dette landskapet er klassikere som It’s a Wonderful Life, A Matter of Life and Death og What Dreams May Come.

Filmen får deg til å tenke over noen viktige aspekter rundt kjærlighet i livet og livet etter døden. Det er også imponerende å få et liv etter døden-tema uten å bringe opp religion på noe plan. I starten føler jeg at filmen er noe vanskelig å komme under huden på, men den engasjerer mer etter hvert. Det er også noe humor som ikke treffer helt, og selv om dette er en komedie så er det nok dramaet som treffer bedre enn humorpoengene. De som får mest ut av filmen er de som har giftet seg, har vært i et lengre forhold eller har levd litt.

Konklusjon
Det er lett å involvere seg i rollefigurene og føle på det de går igjennom. De store følelsene skinner i alle fall gjennom i filmen og når ut til deg som seer. Jeg skulle dog ønsket meg mer kjøtt på beinet og at filmen turde å utfordre konseptet en del mer. Til tider føler jeg nok at filmen kunne dratt på mer og drivet i filmen kan virke noe langsomt. Likevel får filmen meg til å kjenne på egne tanker rundt kjærlighet til den man deler livet med og hva man selv ville gjort i et slikt dilemma. Filmatisk er filmen bra laget, men den briljerer aldri og kunne hatt mer filmatisk krydder. Det gjør at Eternity ikke klarer å holde helt følge med de beste filmene i samme segment. Derimot fortjener filmen en sterk firer på terningen for en fin og tankevekkende kinoopplevelse fra en liten film med store følelser.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]