På en jord lik vår egen (med unntak at det hele ser retro-futuristisk ut) følger vi fire offentlige superhelter ved navn Reed Richard (spilt av Pedro Pascal), Susan Storm (spilt av Vanessa Kirby), Johnny Storm (spilt av Joseph Quinn), og Ben Grimm (spilt av Ebon Moss-Bachrach) i det de er verdens beskyttere samtidig som de sjonglerer superheltlivet med et vanlig A4-liv. Samholdet og kreftene deres blir satt på prøve når planeten er truet av den kolossale Galactus (spilt av Ralph Ineson) og de illevarslende beskjedene om planetens undergang levert av Silver Surfer (spilt av Julia Garner).

De tre første fasene av MCU, som ble rundet av med et par episke Avengers-filmer, lever videre gjennom fase fire. Om fase fire er på høyde med noen av de tre første er vel alle i tvil om, og dermed sies det at X-Men skal inn, samtidig som at vi nå endelig har fått Fantastic Four inn i samme filmunivers som alle våre andre elskende superhelter fra Marvel. MEN når sant skal sies så har jo Doctor Strange og Spider-Man allerede leflet med multiverset som gjør at det er en vidåpen trasé til samtlige Marvel-helter enten de har filmer fra før av utenom MCU, via TV-serier eller om de kun er fanteorier som noen regissører likte så godt at de har latt dem komme til liv gjennom sine prosjekter. Men det er noe med den første superheltfamilien med de fantastiske fire i blå drakter som fortsatt har skreket etter en skikkelig god filmmatisering. For om vi alle er ærlige med hverandre så kan man ha så mye hjerte og kjærlighet som bare det for de forrige forsøkene – sannheten er at de ikke er spesielt gode filmer.

Denne gang har vi en relativt ukjent kar med regien gjennom mannen Matt Shankman, som i bunn og grunn har saumfart det som er av store TV-serier («Game of Thrones», «WandaVision», «Succession», «The Good Wife», «The Boys» og «Monarch: Legacy of Monsters» for å nevne noen) med varierende grad av involvering på regifronten. Dette er hans store ilddåp og i så måte så synes jeg at Shankman klarer seg relativt greit med en litt tung historie. For superheltfilmer er som kjent ikke bedre enn sin bad guy, og i denne filmen er det selveste Galactus som er hovedskurken – og i kjent Marvel-farvann så er Galactus rimelig diger, noe som blir litt stor kontrast mot mennesker som har helt vanlig størrelse. Det som derimot taler for en film med en slik superskurk er at det er en reell trussel som man lett kan tenkte at det blir vanskelig å stå imot.

Og hvem er så skuespillerne som ikler seg de blå tettsittende draktene denne gang? Pedro Pascal (kjent fra «Mandalorian» og «The Last of Us”) virker å være med absolutt alt om dagen og gjør en god figur som Reed Richards, men jeg får ikke helt grep om Vanessa Kirby (kjent fra «Mission:Impossible – Fallout» og «The Crown») i rollen som Susan Storm og synes heller ikke at kjemien mellom henne og Pascal er helt der den bør være. Det kan bare være at jeg har lest for mange tegneserier om Fantastic Four til at jeg klarer å slippe det forholdet og den personen Susan Storm er i de fleste versjoner jeg har lest. Men selv om det ikke er helt på topp så er det i hvert fall godt å se Joseph Quinn (kjent fra «Stranger Things» og «A Quiet Place: Day One») og Ebon Moss-Bachrach (kjent fra TV-seriene «The Punisher» og «The Bear») varte opp med filmens herligste kjemi med sine tolkninger av henholdsvis Johnny Storm og Ben Grimm. Det er litt variert kost blant skuespillerne og rollefigurene, og jeg synes heller ikke at filmen i løpet av sin spilletid på snaue to timer klarer å dykke godt nok ned i Silver Surfer-rollefiguren, som jeg synes er absolutt mest spennende av alle vi møter på.

Filmen er jo en storfilm og den både ser bra ut og lyder bra når vi først får noen scener som det virkelig svinger av. Jeg synes nok at filmen er litt for omstendelig i forhold til å etablere familien og rollene deres i verden både som personer og som superhelter, men det går egentlig greit. Jeg har savnet en slik versjon av disse superheltene og ønsker de velkommen til MCU med åpne armer.

Konklusjon:

Neste gang håper jeg på enda mer fart og eventyr og litt mindre av det mer familiære, selv om det for så vidt fungerer greit for denne filmen. Det er et godt grunnlag og en hyggelig introduksjon av den kjente superheltfamilien inn mot MCU. Teknisk sett har jeg ingenting å utsette på da både lyd og bilde gir meg en uhorvelig stilig opplevelse på hjemmekinoen. Dette er en film som bør nytes på minst 100 tommer og jeg er uhyre glad for å ha det hjemme når det kommer til å se filmer som dette. Jeg er spent på veien videre og gir en godkjent tommel opp for «The Fantastic Four: First Steps». Terningkast fire.