|
Anmeldelse av Kompani Orheim (The Orheim Company) [ Kompani Orheim ] - Film (2012)
|
Film: Kompani Orheim (2012)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Drama
Land: Norge
Regi: Arild Andresen
Spilletid: 104 min
Datoer:
| 2012-03-02 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.9 av 6 |
|||
|
Serie: Jarle Klepp | Kompani Orheim (The Orheim Company) (2012) | Jeg reiser alene (2010) | Mannen som elsket Yngve (2008) |
||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (43 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Knallsterk avslutning!
Publisert: [ 7. Mars 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Tenåringen Jarle Orheim bor med sin mor og far, men de strever med å bo under samme tak på midten av 80-tallet i Stavanger. Faren er alkoholiker og moren holder seg for det meste taus. Jarle selv søker tilflukt i musikk, politisk aktivisme, jenter og drømmer. |
||||
|
Anmeldelse: ”Kompani Orheim” er basert på Tore Renbergs roman fra 2005 og er den tredje filmen i historien om Jarle Klepp. Denne gang går vi tilbake i tid, til Jarles tidlige ungdom, altså før både ”Mannen som Elsket Yngve” og ”Jeg reiser alene”. Regissør er denne gang Arild Andresen og dette er hans andre spillefilm etter ”Keeper’n til Liverpool”. Sistnevnte film vant flere internasjonale priser og ”Kompani Orheim” vant forleden hovedkonkurransen i Gøteborg Internasjonale Filmfestival som beste nordiske film. Igjen viser Andresen hvilket godt tekke han har om det å fortelle menneskelige historier og alt hva dette innebærer. I rollen som unge Jarle står debutant Vebjørn Enger, et virkelig skuespillertalent! Han avleverer sine replikker og spill veldig naturlig, vi tror på alt han foretar seg. Det samme må sies om Kristoffer Joner som klart gjør en av sine beste karaktertolkninger i den slitne og alkoholiserte faren. Samspillet er bra og mang en hjerteskjærende scene utfolder seg mellom far og sønn. Rollen er som skapt for Joner der han som far forsøker og forsøker, men får det ikke til, og Cecilie Mosli som mor takler Stavangerdialekten overraskende bra! Der også den første Jarle Klepp-filmen var lagt til Stavanger får vi i ”Kompani Orheim” se enda mer av lokale steder og områder, heldigvis. Det er selvsagt vanskelig å vise for mye da handlingen er lagt til 80-tallet, men tidskoloritten er fabelaktig og sammen med manus og diverse rekvisitter bringes tankene tilbake til dette tiåret mang en gang med både sjarm og humrende latter. Filmens historie bygges flott opp og vi blir kjent med flere personer samtidig som den spirende gutten i Jarle formes til slik han er blitt. Tidvis kan det virke litt vel stødig, treigt og traurig, men det bikker aldri over i det overdrevet tragiske eller sentimentale. Han er ikke med i mange scenene denne gang, men Rolf Kristian Larsen viser i sluttscenen hvilket skuespillertalent han er og leverer en nærmest uforglemmelig følelsesladet scene. ”Kompani Orheim” avslutter trilogien om Jarle Klepp på en fabelaktig måte. Alt fra historieoppbygningen, tidskoloritten, skuespillet og den balanserte variasjonen av vittig manus blandet med det alvorlige og vonde, sitter alt som et skudd. Filmen er blottet for den triste tilbakevendende falskheten man ofte ser i norske dramafilmer, hvor overskuespill og mindre troverdig replikkvekslinger har svartmalt mang en film. Karrierebeste fra Joner topper det hele, mens vi trolig og forhåpentligvis ikke har sett det siste til hans unge medskuespiller Vebjørn Enger. Slik har trilogien om Jarle Klepp fått sin fortjente svært gode avslutning. |
||||
