|
Anmeldelse av John Carter - Film (2012)
|
Film: John Carter (2012)
Kategori: Action, Eventyr, Sci-Fi, Fantasi
Land: USA
Regi: Andrew Stanton
Spilletid: 132 min
Datoer:
| 2012-03-09 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.6 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (48 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Mer John Carter takk!
Publisert: [ 8. Mars 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss på planeten Mars, men ikke helt slik vi kjenner den som. Mars heter her Barsoom og er en eksotisk og gåtefull planet hvor John Carter på uforklarlig vis blir transportert til. Carter blir her innblandet i en enorm konflikt mellom planetens rivaliserende innbyggere, blant dem en maktsyk kriger og en betagende prinsesse. Litt etter litt oppdager Carter at han er mannen som kan avgjøre planeten og dens folks skjebne. |
||||
|
Anmeldelse: ”John Carter” er, tross sin kjedelige og tørre tittel, basert på den klassiske sci-fi romanen av Edgar Rice Burroughs. I rollen som Carter ser vi Taylor Kitsch i sin hittil største rolle. Regissør er Andrew Stanton som står for ingen ringere enn Pixar-juvelene ”WALL-E”, ”Oppdrag Nemo” og ”Småkryp”, samt er manusforfatter og produsent på enda flere av disse kjente animasjonene, blant annet ”Toy Story”. Nettopp mye av den samme fortellergleden fra disse godbitene må sies å skinne igjennom også i ”John Carter”. Her får vi en frisk blanding av både klassiske og mer særegne elementer i sann sci-fi og eventyrstil. Tanker tilbake på diverse spill og filmer som ”Avatar”, ”Clash of the Titans” samt ”Star Wars”-sagaen strømmer på. Der både det visuelle og fortellermessige har vært av svært varierende kvalitet i nevnte og unevnte liknende filmer, klarer ”John Carter” i stor grad å holde seg innenfor godkjent-betegnelsen. I enkelte scener lyser det litt for godt igjennom at ting har foregått i et studio med grønne vegger. Andre scener derimot er imponerende storslagne, morsomme og herlige. Der vi i den nevnte ”Clash of the Titans” satt og rev oss i håret over både tåpelig historie og grim 3D-bruk, blir det i denne filmen spiselig og morsomt så lenge det står på. Dette er mye takket være regissør Stantons fortellerglede, men også hengivne skuespillere med en usedvanlig slagkraftig Lynn Collins i rollen som prinsessen, samt den herlig annerledes stae, frekke og i utgangspunktet antihelt-aktige John Carter selv. I tillegg er det også en lang og grundig innledende fortelling som tilfører historien den storheten, dybden og bakgrunnen som mange filmer glatt hopper over og dropper. Når dette er sagt, ”John Carter” er på ingen måte annet enn pur lett underholdning. Blant annet er hovedskurkene de samme enkle sjelene, uten de større mål og hensikter i livet enn å gjøre livene til andre sure. Miljøet og historien er imidlertid såpass kompleks og friskt nytt at det engasjerer og har mer sjel enn mye annet i samme gate. Det vipper tidvis hårfint fra å falle over til det b-filmpregede, men på en merkelig sjarmerende måte så gjør det aldri helt dette. Isteden er det som at man blir et barn selv og bare sluker dette miljøet og suges inn av fortellergleden. Man klarer rett og slett ikke å irritere seg over denne filmen, til tross for dens mange klisjéer. Enkelte små annerledes særegenheter og dens gode regi gjør den for underholdende og herlig enn som så. Undertegnede tar gjerne en omgang til med mister Carter, for her er det garantert mye mer moro å hente! |
||||
