---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger Gareth som er lærling som ridder hos den grusomme Sir Horsa. Han blir dog avvist av Horsa fordi han ikke klarer å presse fattige bønder for skatt. Han får tilbudet om kunne kjøpe seg tilbake i riddergjengen om han kan betale en stor slant penger. Han oppdager en meteoritt som kommer ned fra himmelen. Han bestemmer seg da for å dra nord for Hadrians mur.

Der finner han meteoritten som kom ned fra himmelen, og oppdager at det er en drage som har kommet ned. Noen prøver å stjele drageeggene og Gareth beskytter dem og blir truffet av en pil. Dragen merker dette og deler blod fra sitt hjerte med Gareth for å lege hans sår. Da lærer dragen å snakke og han kaller den Draco, og de to blir venner.

Den nådeløse trollmannen Brude, prøver å fange dragen og kaster en forbannelse på dragen som intensiveres hver gang dragen kommer i nærheten av ild. Drageeggene blir stjålet og sammen med Draco, jenta Rhonu og den klumsete druiden Lorne, drar Gareth ut for å redde eggene. Hvis han klarer dette, vil dragen gjøre ham til ridder…

Anmeldelse:

Filmen åpner med en fortellerstemme som setter oss inn i historien. For hundrevis av år siden, da romerne okkuperte Britannia, var klanene i nord umulig å temme, så keiseren, Hadrian, reiste en mur over øya, for å stoppe de dødelige plyndringene og kontrollere landsbygda. Selv om Romerriket til slutt falt, står muren fortsatt. Riddere i de særlige kongerikene vokter vollen, og frykter fortsatt det mystiske nord, der noen klaner, under ledelse av en vid druidesirkel, er tilfredse med å fredelig dyrke jorden, mens andre ser for seg en dag da muren må falle.

Det begynner å bli en stund siden jeg begynte på filmserien Dragonheart, som Sean Connery gjorde kjent med stemmen til dragen i første film, men nå var det dags for å fortsette å pløye meg gjennom tredje film i rekken. Den første filmen var ganske kul, men andre omgang falt ikke i smak på samme måten. Nå prøver jeg tredje omgang for å se om den kan rette opp noe av feilene. Den tar opp tråden femten år etter at andre film i serien så dagens lys. Alt er skapt som en prequel til første film og skal vise hvordan dragen Draco kom til jorden.

Dragen er kult laget i filmen
CGI-en på dragen var noe som imponerte i første film, selv om det var i en tidlig CGI-tid. Dragen så veldig mye dårligere ut i andre film, som var mindre påkostet. Her er det inntrykket igjen snudd og dragen ser veldig kul ut i denne filmen og langt bedre, mer detaljert og mer naturtro enn forrige film og også bedre enn dragen i første film, til tross for at budsjettet er langt mindre. Men det er omtrent dog 20 år med effekter siden første film, som kan forklare dette. Dragen er med andre ord filmens store trumfkort, og da er det synd at dragen ikke brukes mer i filmen enn det den gjør. Det gjør at filmen lider litt og særlig når filmen heter DragonHeart. Det skal dog sies at dragen blir usynlig store deler av filmen og disse usynlighetseffektene er ganske gode, men det hjelper lite når dragen er det man vil se.

Filmskaper Colin Teague står bak regi på en rekke TV-serier og noen filmer. Han klarer å skape en god filmkul atmosfære i filmen. Det er en tid der riddere står sterkt. Vi blir introdusert for en eventyrlig middelalderverden med druider, trollmenn og en snakkende drage. Du får se noen borger og store bosetninger. Fotoet er greit utført med enkle og fine utsnitt som fanger rollefigurene omtrent midt i bildet og med blanding av nære bilder og oversiktlige bilder. Samtidig manøvrerer filmmusikken seg i en del opptrådte gater og varierer seg fra både thememusikken til Dragonheart til noe som minner om en del annet klassisk fantasymusikk. Skuespillerne i front gjør en brukbar innsats. Den kjekke Julian Morris spiller Gareth, den rødhårede Tamzin Merchant spiller Rhonu med stor innlevelse og den mer nerdete Jassa Ahluwalia spiller Lorne på klossete vis.

Konklusjon
Du blir tatt med ut på en episk reise, og jeg liker å være tilbake i Dragonheart-universet. Synes filmen klarer å innrullere seg i Dragonheart-filmserien og viser seg som en brukbar oppfølger som tidvis gir deg noe du vil ha av underholdning. Det er kule naturbakgrunner i filmen. Fortellingen er ganske forutsigbar og har ikke mange overraskelser i ermet. Til å være en så billig film, er dette ganske bra laget. Det er dog en del scener som er litt underbelyste, men det vi ser i bildet er ganske bra skapt og skaper en veldig middelaldersk atmosfære.

Det blir mye utfordringer for filmskaperne når de skal inkorporere dragen i handlingen og det vi ser. Det er litt TV-preg på filmen, selv om dette føles gjennomført ut ifra budsjettet. Du får også et tonn med fantasy-klisjeer i filmen som gjør at dette aldri hever seg over gjennomsnittlige. Med andre ord er dette langt mer formelbasert enn oppfinnsom fantasy. Det betyr at du aldri får noen Ringenes Herre, Hobbitten eller Harry Potter-kvalitet over filmen. Dette er dog bedre laget enn floppen Eragon fra 2006, og det teller for noe.

[ Jeg leide filmen på Amazon Prime ]