---

Terningkast:


Ingress:

Handlingen tar opp tråden etter at hovedpersonen fra forrige film dør. Der fulgte vi Gareth som har blitt konge og som i starten ligger på dødsleiet. Det er store spekulasjoner om dragen som deler hjerte med Gareth vil dø sammen med kongen og hvem som skal ta over tronen. Dragen Drago dør dog ikke når Gareth dør og får en ny forbindelse med en annen person. Drago drar ut på søken etter å finne sin hjertekontakt. Etter litt søking finner Drago sønnen til Gareths bror, ved navn Edric. Han har drageskjell på ryggen, er overmenneskelig sterk og er litt av en type. Han er ikke så glad i drager og blir overrasket over å bli kronet til konge på grunn av sitt bånd til Drago.

Edric er dog meget frekk, freidig og egenrådig. Han lytter ikke så mye til Dragos kloke råd og når noen vikinger ankommer kysten og er på vei mot kongens slott er Edric spydig og tror dette vil gå som en lek. Den som styrer vikinghæren er intet mindre enn hans tvillingsøster som også har sterke krefter. Hun starter en krig der hun og Edric kjemper om en voldsom kamp, med Drago midt i mellom dem og hjertet til Drago skal vise seg å være knyttet til begge tvillingene…

Anmeldelse:

Dette er den fjerde filmen i Dragonheart-filmografien. Første film så dagens lys i 1996 og hadde Sean Connery og Dennis Quaid i rollene. Særlig huskes filmen for god CGI på dragen i 1996 og Connery hadde stemmen til dragen. Denne gangen er det Patrick Stewart (Kjent fra X-Men og Star Trek) som har tatt over stafettpinnen og leverer den kule røsten til dragen ved navn Drago. Denne fjerde filmen kommer over 20 år etter den første og er mildt sagt laget på et sparsomt budsjett, men likevel får filmen mye ut av det som er brukt av midler på filmen. Alt er filmet i Romania under kule naturbakgrunner, bra sett og gamle omgivelser.

Den norske filmskaperen Patrik Syversen står bak regien til Dragonheart 4: Battle for the Heartfire. Det er samme mann som debuterte med den norske filmen Rovdyr i 2008 og har laget TV-serier som Hellfjord og Sigurd fåkke pult i tillegg til filmene Hjelp, vi er i filmbransjen i 2011 og Demring i 2025. Syversen klarer å lage en ganske kul eventyrfilm på mikrobudsjett. Fotoet er noe mørkt og eventyrlig med dragen som kommer mer til sin rett enn i forrige film. CGI-en er ganske vellykket, men det gjør eventyrpreget på dragen til en film som underholder bedre enn den kanskje føles rent filmteknisk.

Det er også andre eventyrlige underholdningsmomenter som del av filmen. Dragetvillingene er blant annet et bra underholdningsmidtpunkt i filmen, der de blir spilt av Tom Rhys Harries (Kjent fra filmene Kandahar fra 2023 og Guy Ritchies The Gentlemen) og samt det mer uskrevede bladet Jessamine-Bliss Bell. Harries har en bra sjarme og en frekk og gutteaktig utstråling som passer rollen som Edric godt. Patrick Stewart leverer også varene som dragen Dragos myndige og varme røst.

Det skjer ikke så mye i første del av filmen, og alt snur mer når hovedpersonens tvillingsøster entrer filmen og skaper mer kampstemning. Likevel er det en grei eventyrlig stemning i filmen med en herlig fantasymiddelaldersk glød over seg med borger, riddere, vikinger, passe kule kostymer, sverd, drager og de to tvillingene som skaper mest uro i handlingen. Det er også litt kult å få en kvinnelig skurk som fremmer en del feministiske tanker hos kvinnene i kongeriket vi besøker, der kvinnene blir lært opp til å kjempe for seg selv. Det er også slik at vi får mer hjerte og sympati for henne enn den noe mer frekke og ustyrlige Edric, som egentlig er i front for begivenhetene. Dragen Drago er midt i hjertesenteret mellom de to tvillingene som han er bundet til.

Konklusjon
Dragonheart 4 er ikke den beste eventyrfilmen, men klarer å bygge opp noen eventyrstemninger og underholder greit mellom slagene. Likevel er manuset ganske svakt og det er ikke alt som henger helt på greip. Dermed føler jeg at filmen ikke har det beste utgangspunktet. Dragen leverer dog varene og er mer med enn i forrige film. Prestasjonen til Patrick Stewart er nok noe av det beste og mest behagelige innslaget i filmen. Han har en egen ro og karisma i stemmen sin, som kan minne litt om den Sean Connery gav oss i første film fra 1996, da han skulle gi dragen liv og karakter.

Jeg likte jo film nummer tre i Dragonheart-filmserien, selv om den ikke klarte å levere den beste filmopplevelsen, så var det en gøy b-preget eventyrfilm. Følte at fireren klarer å overgå film nummer tre i rekken, men den første filmen er fremdeles en mye bedre film enn dette, selv om drageanimasjonen er blitt en del bedre i årenes løp. Nå gleder jeg meg faktisk litt til å se hva den femte filmen i rekken har å by på. Jeg ruller en treer på terningen og likte regivalgene til norske Patrik Syversen, selv om filmen kunne vært mer påkostet og gjennomarbeidet i de fleste ledd. Noen av scenene er faktisk ganske kule og vellykkede.

[ Jeg så filmen med abonnement på SkyShowtime ]