( + )

Vi skal til Boston i USA. Der møter vi Lily Bloom, som er en vanlig jente i 30-årene med en drøm om å starte egen blomsterbutikk. Ved en tilfeldighet treffer hun den sjarmerende nevrokirurgen Ryle Kincaid på taket i blokken de bor i. De blir raskt forelsket i hverandre. Men det skal vise seg at Ryle har sine mørke sider også. Det gjør det heller ikke lettere av at hennes første kjærlighet, Atlas Corrigan, dukker opp i livet hennes. Dette setter forholdet til Ryle på prøve. Hun innser at hun nå må ta et umulig valg for fremtiden…

Filmen er basert på en roman av den populære amerikanske forfatteren Colleen Hoover. Jeg ble først kjent med Colleen Hoovers historier gjennom filmen Angrer på deg som jeg så på kino i 2025. Jeg likte ‘Angrer på deg’ og tenkte jeg skulle prøve meg på den første store filmen basert på Colleen Hoovers bøker. Igjen får vi et romantisk drama om samliv, med noen dype undertoner, selv om frontromansen er veldig såpeglatt og tradisjonell. Rollefiguren Lily Bloom har også en mørk ballast fra barndommen, som hun bærer på og som merket henne. Lilys kjærlighet gjør henne blind og hun tar ikke skikkelig inn over seg at Ryle egentlig er litt av en skjørtejeger og har også andre sider hun ikke oppdager i starten.

Det ender med oss er regissert av filmskaper Justin Baldoni, som regisserte den spesielle romantiske filmen Five Feet Apart i 2019. Det skal også sies at Baldoni også spiller en av hovedrollene som den modellpene nevrokirurgen Ryle Kincaid. Det er dog noe paradoksalt at filmen er regissert av en mann, når hele historien fortelles fra en kvinnes ståsted. I den ubestridte hovedrollen i filmen treffer vi en storspillende Blake Lively, som gir mye av seg selv i rollen som Lily Bloom. Til tross for Blake Livelys gode rolleprestasjon i front, så er dette veldig amerikansk på mange måter. Dramaet er veldig overtydelig og fortalt med en del såpegrep. Likevel bor det mer i Det ender med oss enn bare såpe. Budskapet er viktig og det fortelles sterkt om vold i parforhold.

Til tross for de alvorlige undertonene drukner dette litt i en overtydelig kjærlighetshistorie som formidles mye søtere og glattere enn den burde vært. Jeg likte filmen, men den kunne nok vært bedre fortalt, og den kunne med fordel hatt mer brodd. Dermed øyner jeg at Colleen Hoovers bok sikkert har mer å komme med enn det filmen stiller opp med. Likevel er dette en film som når bredt ut til det kvinnelige publikummet. Det er en film som handler om en kvinne og alt er sett fra hennes perspektiv. Kanskje mange kvinner vil kjenne seg igjen i Lily Bloom og hva hun opplever i kjærlighetslivet og samlivet med sin partner.

Konklusjon
Filmen ser bra ut og har en gyllen glød over bildet i fotoet. Noen scener er vakkert utformet som noen postkortskjønne bilder av storbyen og en god del søte beskrivelser av kjærlighet på lerretet. Det blir også en del sexscener og søte romansescener. Christy Halls manus er veldig såpeaktig og det setter meg noe ut. Plottet har mye potensial, men manuset er noe enkelt og dysser ned og gjemmer bort det problematiske, mørke materialet. Heldigvis klarer filmen å komme sterkere tilbake, selv om filmen dysses noe ned.

Om du er glad i romantiske dramaer og er vant med de vanlige klisjeene i slike filmer er nok dette en film du varmt vil sluke. Dette er en film som nok vil blidgjøre romantikkfansen, selv om dette ikke er den største ‘kritikerfilmen’, men heller mer den ‘folkelige’ jentefilmen som gir mange det de vil ha. Nemlig søte romanser der en kvinne møter pene mannfolk, og du får også et aldri så lite trekantforhold med på kjøpet. Det er også slik at det er mer krutt i andre del av filmen, og første del faller for meg litt mer gjennom. For min del ligger dette å slurer litt mellom tre og fire på terningen. Starten står til en treer og slutten er sterkere og drar dette opp på tre pluss. Det er mer følelser og engasjement i slutten enn hele resten av filmen til sammen.

[ Jeg så filmen med abonnement på HBOMAX ]