( - )

Vi skal et stykke inn i fremtiden. Der følger Mia og Aaryan som bor på en øy i et svært så høyteknologisk hus. De søker om å få barn, men må vurderes av en sensor i syv dager for å kunne gjøre seg fortjent til retten om familieforøkelse. Sensoren tar litt av noen roller og er ganske rar og krevende. Vi følger sensoren i alle de syv dagene gjennom alle testene som hun skaper for Mia og Aaryan. Det som er sikkert er at det ikke er lett å gjøre alt rett i en slik prosess…

Dette var en film som hadde litt å komme med. Filmen begynner med en jente som er ute og svømmer i sjøen. Moren roper på henne om at hun må svømme mot land igjen. Jo lenger hun svømmer, jo eldre blir hun. Deretter sentreres mye rundt et kult høyteknologisk hus i en dystopisk fremtid der verden er atskilt mellom både gammelt og nytt på en avsidesliggende øy. I huset bor et par som ønsker seg veldig et barn. En dame kommer til dem og skal vurdere dem i syv dager. Det er rart at sensoren skal være til stede, til enhver tid og vurdere paret. Hun later som om hun er et barn ved bordet.

Regien er solid utført av musikkvideoregissør Fleur Fortune som her gjør sin spillefilmdebut. Hun viser seg å gjøre en spenstig film med mye innhold. Fotoet er vakkert utført i filmen med mye nærbilder og folk i fokus i bildet. Det høyteknologiske huset er veldig kult utformet designmessig, med både farger og mer. Atmosfæren i filmen er veldig trykkende spesiell. Musikken er også med på å gi det rette psykologiske preget på filmen. Skuespillet i filmen er veldig helhetlig og troverdig utført. I front for filmen finner vi paret spilt av Elizabeth Olsen og Himesh Patel. Alicia Vikander spiller helt utrolig bra i filmen og spiller sin rolle som sensor på en nærmest overjordisk måte. Hun innehar både evner til å bli som et barn og være den voksne delen av sensoren også.

Dette er litt av en psykologisk thriller. For mange er det å få barn en sann glede og noe av det største man kan gjøre i livet. Men her er ikke det å få barn noe man velger, i stedet for må man gjøre seg fortjent til å få barn. Det er hektisk å bli vurdert som verdig til å bli foreldre. Etter hvert beveger sensoren seg inn på områder som blir ganske så spesielle. Det blir områder der man ikke vet hvor grenser går, hva som er del av testen og hva det egentlige utfallet blir for dette eksperimentet. Alt består av både psykologiske og mentale utfordringer. Musikken i filmen består av kvinnestønning, nynning og pusting, sammen med en dyp tromme og urfolkmusikkpreg.

Konklusjon
Konseptet for filmen føles litt småkul, men det tar dog litt tid før filmen kommer skikkelig i gang. Den er dog bra spesiell, og dette er en bra tankevekkende film. Jeg fikk dog ikke helt taket på alt. Det er ikke lett å skjønne seg på alt i filmen. Slutten har også en litt kunstnerisk ende på det hele. Liker også den beksorte humoren som ligger i filmen og gir den et eget særpreg. Alt i alt er dette en opplevelse jeg likte å følge. Om du setter pris på litt psykologiske thrillere i utkanten av sci-fi-området er dette noe for deg.