---

Terningkast:


Ingress:

Året er 1979. James Powers er en amerikansk tenåring som lever i Irland. Etter at moren døde, lot faren James og broren Pete bo på landsbygda i Irland hos sine tre tanter. James føler seg deprimert og utilpass. Det gjør at han slutter James på skolen og bruker dagene på å lengte etter å komme tilbake til det lovede landet, USA. Han prøver å tjene penger, litt etter litt, for å returnere til New York, men det er ikke enkelt å slå seg opp i lille Irland. Men James er ressurssterk og prøver å gjøre alt for å komme seg bort…

Anmeldelse:

Alt begynner på kvalmt vis med en fyllekule og dagen derpå. Han vi følger i front er rundt 16 år. Han er litt av en runkemaskin. Han skrifter til presten for alle ganger han gjør det. Han føler seg ikke hjemme noe sted i verden. I Amerika er han hundre prosent irsk og i Irland blir han tatt for å være amerikaner. De driver med hundeveddeløp og han i tenårene krever inn pengene. Han er forelsket i Fiona, men hun legger ikke merke til ham. Han blir fakket i å stjele penger fra pengeinnkrevingen. Da får han to uker å hoste opp penger. Da er gode råd dyre. Han begynner å importere pornoblader og det er god lyssky forretning. De er de eneste som selger i Irland, så med andre ord er det nok en del som vil ha bladene…

Det er en kul irsk wibe over filmen. Det spilles konstant erketypisk irsk riverdancemusikk på alle barene. I starten minner dette litt om Guy Richie-filmer. Særlig med måten rollefigurer blir presentert på, og litt hvordan den tøffe replikkvekslingen utføres. Men resten av filmen er ikke like Richie-aktig og dette er mer tradisjonelt og nedpå. Det er mye spying i filmen. Filmen prøver å lage morsomheter av synd, skam og tar temperaturen på det å være ung. Selv om det er mye snusk, får vi ikke se så mye av det i filmen. Det bare antydes mer at slikt skjer og filmen er ikke så voldsom som den høres ut.

Dette er lagt opp som en komedie. Humoren er knyttet til alt rølpen. Det er en del morsomme scener i filmen og gjerne i møte med pubertale sysler. Blant annet kommer tanten inn når han napper løken. Han drikker sammen med sin 12 år gamle bror. Og hovedpersonen sier at broren er den verste drankeren i Irland. Det er morsomt når de begynner med lyssky forretninger. Det er gøy å se hvordan det nye pornoemperiet blir til. Det blir gjort mange gode avtaler. En bladbutikk synes det er en dårlig ide og at han er en syk mann. Det er helt til vår mann tilbyr han 200% avkastning, da er han veldig happy.

Regien er ved Michael Aimette og John G. Hofmann, som også har skrevet manuset. De har formet en sort komedie med noe glimt i øyet. Musikken er preget av gitar, trommer og noe sangbasert, og ligner litt på den musikken til Kings of Convenience. Filmen har et veldig rolig tempo. Det er ikke så mye vold. Det du får se er lite problematisk. Filmen er tidvis passe morsom og jeg ler en del innimellom. Filmen er ganske greit fotografert. Du får både mye irsk natur og ellers mye fastmontert kamera. Det er mye 'close ups' og ellers oversiktlige bilder. Klippingen er også noe typisk.

Konklusjon
Dette følger litt livet til hovedpersonen og er en oppvekstskildring som skildrer den fasen mellom barn og voksen. Vi får se at dette går både opp og ned. Det er mye å gripe fatt i gjennom manuset, men dette tar aldri skikkelig av. Filmen blir litt for anonym til å skille seg ut i mengden. Det er spennende plott, men filmen gjør ikke så mye ut av presentasjonen. Tidskoloritten føles grei, men dette er ingen 'høydare'. Med andre ord er dette ingen film jeg kommer til å huske så godt at jeg har sett. Filmen er dog noe mørk og kunne nok med fordel vært litt mer feelgood-mørk enn bare ‘skittenmørk’ og mer avstøtende i presentasjonen. Likevel er dette en grei film å se og jeg anerkjenner at filmen har noen kvaliteter ved seg, selv om historien nok kunne hatt mer å by på og jeg hadde ønsket at dette ikke skulle bli fullt så bleikt og lite spenstig i formen. Det kunne vært flere tvister og mer sprut i materialet.