( + )

Vi møter den hardtarbeidende Linda Liddle som gjør en nøkkelinnsats i et stort firma. Hun har jobbet der i syv år og da en skal forfremmes, blir hun oversett til fordel for en som kun har jobbet der i seks måneder. Dette skjer fordi sjefen Bradley er en drittsekk som nylig har tatt over for faren sin som drev firmaet før. Linda snakker med Bradley og han sier på spøk at hun kan være med dem på en forretningsreise og bevise at hun duger til noe, så kanskje han kan bruke henne videre. Hun blir med på denne reisen, men over sjøen rundt Thailand styrter flyet og hun og sjefen klarer å redde seg i land på en øde øy. Det viser seg at på øya er rollene snudd, der er det Linda som har all makt også over livet til Bradly og det byr på litt av et spill dem i mellom…

Linda Liddle er en nøkkelbrikke i bedriften hun jobber i, men blir latterliggjort og fremstår som kontorets store taper. Hun er en nerd som ikke blir verdsatt og er en perfekt hevnserverer i filmen. Det kommer også frem ting underveis i filmen over at hun er blitt overkjørt av sin ektemann før og at hun klarte å løse det på en handlekraftig måte. I starten av filmen er det Bradley som direkte håner Linda, men på øya blir det totalt motsatt. Det er underholdende å få det psykologiske spillet mellom Linda og Bradly. Linda leker også litt med ilden på øya. Bradly prøver nemlig å lære alt av henne og så spille på følelsene hennes, for så å dumpe henne. Så får du se hvordan det går. Jeg skal ikke avsløre annet enn at Linda virkelig kan bite fra seg.

Skuespillet er solid. Bradly blir spilt av Dylan O’Brien og han leverer en troverdig nok rolle. Vi godtar hans rolle som den psykopatiske sjefen som prøver å gjøre livet surt for Linda. Rachel McAdams spiller hovedrollen i filmen som den handlekraftige sterke kvinnen i front, ved det litt smålige etternavnet Liddle. McAdams får virkelig tatt ut det beste i seg og nailer denne rollen. Hun har både sjarme og spiller godt sammen med O’Brien og hans ufordragelige rollefigur Bradly. De to får noen heftige oppgjør seg i mellom, gjennom filmen.

Regissør Sam Raimi har laget mye bra, som Evil Dead-filmene, The Gift og Spider-Man-filmene fra 2000-tallet. Raimi har laget en rekke filmer opp igjennom årene og dette er en film der han treffer godt. Filmen føles litt som en nymotens Robinson Crusoe, eller en mye mer brutal Cast Away. Raimi klarer å leke med filmen og får til mange kule klippeoverganger, fiffig filmfortelling og kule kameraføringer. Det gjør Send Help til en potent film og en film som viser at Sam Raimi fremdeles mestrer filmens store magi. Fotoet er litt kult, men ser også litt for klisjemessig og postkortflott ut til enhver tid. Det er også et gyldent preg over bildet som får øya til å glimre mer enn den kanskje burde.

Filmen flyter fint og begynner som en dramakomedie. Vi får se mobbingen på arbeidsplassen der Linda virkelig får gjennomgå. Det er drøyt å se scenen på flyet da Bradly og alle de andre sitter og ser på en video av Linda mens hun er med på et overlevelsesrealityprogram imens de nærmest ler seg ihjel rett foran øynene på Linda. Heldigvis får Linda sin store havn rett etterpå da flyet styrter. Da kommer hun ut på øya da et psykologisk spill begynner. Det er jo noen som prøver å redde Bradly og Linda, men Linda vil være lengre på øya og gjemmer seg på øya da hun ser redningsbåter komme. De to på øya begynner å gå hverandre på nervene. Siste del av filmen går det på helsa løs for dem begge. Da glir filmen også inn i et thrillerspor med noen grøsserelementer også.

Konklusjon
Filmen ble solgt inn som en skrekk-komedie og det er den også mot slutten, men starten av filmen er alt annet enn skrekk. Jeg likte blandingen jeg fikk i filmen, men føler ikke at filmen er like genial som jeg skulle ønske. For min del skulle jeg gjerne sett mer grøss og oppgjør. Liker dog en del av tvistene i filmen og det filmskaperen velger å ikke dele med oss. Det skaper en mer fiffig reise mot slutten av filmen. Raimi lykkes langt på vei med å gi oss en frisk og oppdatert Robinson Crusoe-film med noe kult tilbehør. Konseptet kommer også til sin rett, men det mangler også det siste lille ekstra som kunne løfte filmen til enda større høyder. Derfor blir det kun en solid firer på terningen for Send Help. Filmen er likevel ganske underholdende og sykt spennende i siste del. Med andre ord en underholdende liten rakker av en film som bør sees om man liker filmer som begynner rolig og skrues mer og mer til.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]