( + )

Vi følger DJ-en Frankie Wilde. Han er den hotteste av alle på klubben og lever et suksessfullt liv med heit kone, masse luksus, god kapitalflyt og mengder av fans. Han lever drømmelivet som DJ på Ibiza. Frankie er den de dyrker som kommer til øya for å feste og danse. Frankie Wilde har alt i livet, men det endrer seg brått når den potente DJ-en mister sitt viktigste instrument, nemlig hørselen…

Dette er laget som en såkalt mockumentary. Det vil si en fiksjonshistorie som er presentert med dokumentariske grep og fungerer som en liksomdokumentar med mye folk som uttaler seg om DJ-ens talenter. Dette ligner litt på filmer som 24 Hour Party People og This is Spinal Tap.

Frankie Wilde er DJ og lever i en tilværelse av dop og party all night long. Han lever ut drømmen i det såkalte klubbmiljøet. Frankie er konstant fjern i blikket og er veldig på når han spiller musikk, men ellers ganske dopet og rotete. Og så skjer marerittet. Han begynner å miste hørselen.

Filmen er ganske morsom. Det er moro å se filmen spille på alle stereotypiene rundt det å feste vilt og digge DJ-musikk. Dette føltes litt drøyt til tider, men historien i filmen er ganske greit utformet. Filmen er litt MTV-aktig og det befester også litt av mockumentarygrepet i filmen.

Regien er ved Michael Dowse, som har spesialisert seg på komedier. Her leverer han en god film som følger mockumentarypreget. Skuespillet er også overbevisende. Paul Kaye spiller godt som DJ-en i hovedrollen som den dopbrukende party-DJ-en. Kaye er kjent fra TV-serier som blant annet Game of Thrones og Lilyhammer.

Konklusjon
Filmen treffer godt på det den prøver seg på. Det er en god miks mellom humor og alvor i filmen som er greit troverdig innenfor sitt eget univers. Det blir mye moro ut av DJ-historien og med det blir dette en ganske kul musikkfilm. Filmen er godt lagt opp og det er en grei ende på visen også. Selv om filmen er fint lagt opp, så er det noe som mangler for at filmen kunne bli skikkelig klassikermateriale, men det er en artig og underholdende affære.