|
Anmeldelse av Ildfjell [ Eldfjall ] - Film (2011)
|
Film: Eldfjall (2011)
Kategori: Drama
Land: Island
Regi: Rúnar Rúnarsson
Spilletid: 95 min
Datoer:
| 2012-03-16 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.7 av 6Keyword:
Pensjonist
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (22 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Sterkt om livet og kjærleiken
Publisert: [ 15. Mars 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Hannes og kona Anna bor i Reykjavik på Island. Hannes er en humørsyk grinebiter av en mann som når han blir pensjonist muligens blir enda mer utrivelig å bo og leve med. Han har et overfladisk ’herre i huset’-forhold til Anna, mens barna snakker han knapt med. Etter en nær døden-opplevelse begynner han imidlertid å se ting litt annerledes og hans kjærlighet til kona blomstrer opp. Men så en dag får Anna slag og tilværelsen endres drastisk. |
|||
|
Anmeldelse: ”Ildfjell” er langfilmdebuten til Islandske Rúnar Rúnarsson, en mann som imidlertid ble Oscar-nominert for sin kortfilm ”The Last Farm” i 2006. Historien om Hannes starter som en gretten gammel gubbe-film, men skal vise seg å være noe helt annet enn bare dét. I en nesten dokumentarisk stil, med gråe grove og mange nærbilder, blir vi kjent med denne islandske vikingen av en hardhudet mann. Det er en fortelling så virkelighetsnær at det nettopp derfor blir som å overvære et dokumentarportrett. Skuespillet er så balansert og naturlig at det er et syn! Etter hvert som kona hans får slag og han forandrer seg litt som person, vekkes både empati og sympati med livssituasjonen. Det er et stille og rolig manus i filmen, det ligger mer mellom linjene og i det som ikke blir sagt. Oss publikums posisjon blir følgende at vi sitter og tenker mye av det som karakterene ikke sier, et grep som funker meget godt i nettopp en slik historie. Her blir ingenting overforklart, nei heller underfortalt, og det tidvis værbitte og brutalt ærlige ved historien er slående og gripende. Tema som kjærlighet og alderdom kunne i utgangspunktet blitt noe utrolig kjedelig, men filmens svært realistiske tilnærming, samt fantastisk skuespill og locations gjør det hele til et gripende fascinerende menneskeportrett. For all del, dette er ingen gladfilm, ei heller noe for de fleste. Her behandles nærgående sex mellom to eldre mennesker, tempoet er sakte og omstendig, og mye av det brutale ved det å bli gammel og syk skildres som det er. Det spørs om ikke en god dose mørk humor hadde gjort det hele både mer spiselig for flere, samt tilført filmen en ekstra menneskelig dimensjon. Slik hadde den kunnet blitt enda mer tro mot virkeligheten, for alt er vel ikke så mørkt som dette? Det er ikke bare filmen i seg selv som er sterk, men det er tankene en som seer gjør seg underveis som gjør dette til en både viktig og annerledes filmopplevelse. Selv om handlingen i ”Ildfjell” tidvis er dyster og tragisk, så er den nemlig også utrolig vakker, både filmatisk og menneskelig. Så, ønsker man en slik voksen film, ja så kan det knapt gjøres mer stødig enn dette. |
|||
