( + )

Massimo sliter. Ting er ikke på stell. Han er kanskje på vei til å bli gal.

Jeg ser mye film som ikke akkurat havner på Colosseum kino en fredagskveld. Superheltfilmer? Nei takk, jeg har sett nok kapper og spandex til å vare livet ut. Gi meg heller skrekk, gru og ting som får meg til å lure på om jeg egentlig burde sove med lyset på.

Det er null tvil om at skrekksjangeren inneholder mer ræl enn en gjennomsnittlig loppemarkedbod. Mye burde vært kastet på dynga lenge før noen fant frem «publiser»-knappen.
Men smaken er som baken – delt. Jeg ser ofte at jeg ligger én karakter over snittet på IMDb, og det er helt greit. Jeg liker det jeg liker, og det får internett bare leve med.

Lavbudsjettfilmer og kortfilmer fanger ofte oppmerksomheten min. Spesielt når de er horror-relaterte og ser ut som de er laget med en kombinasjon av kreativitet, viljestyrke og en femtilapp.

Kenneth Hansebråten er et navn enkelte filmnerder kanskje kjenner.

Mannen er glad i:
- fysisk film
- giallo (Argento og alt det der)
- rare filmer som får deg til å lure på om du egentlig burde ringe noen og snakke om det du nettopp så

Jeg har lenge mistenkt at han egentlig vil lage film selv. Og joda – før Spiraglio di luce lagde han Dead World: A Zombie Miniseries. Så ja, han er i gang.

Spiraglio di luce er en billig kortfilm. Altså… Billig. Ifølge Hansebråten kostet den basically ingenting. Det er viktig å ha i bakhodet når man ser den – og det gjør den egentlig bare mer imponerende.

Filmen skal vises på noen festivaler i 2026. Jeg fikk mast meg til en snikkikk (fordeler ved å være en plagsom filmnerd). Og dette var… Rart. Morsomt. Småsært. Jeg likte det. Jeg skjønte ikke alt. Men, jeg likte det.

Dette er en sånn film du må se flere ganger for å føle deg litt smartere – eller i det minste late som.

Nå kommer det kontroversielle:
Jeg er egentlig ikke så glad i surrealistiske filmer. Beklager, Lynch-fans, men mye av det han lager får meg til å føle meg som en potet som prøver å forstå kvantefysikk.

Her ble jeg faktisk overrasket. Det tekniske – filmingen, lyden, musikken – var mye bedre enn jeg forventet av et budsjett som er mindre enn en billig middag fra Rema. Det er nesten frekt hvor bra det er.

Jeg vil ikke røpe for mye. Men liker du ting som er litt rare, litt annerledes, litt «hva i all verden var det der?» – så se denne.
Jeg angrer ikke et sekund. Og jeg gleder meg allerede til de neste tre delene.

Terningkast: 4+ (på den berømte «jeg vet ikke helt hva jeg så, men jeg likte det»-skalaen)