En ungdomsgjeng har fått i oppdrag og selge kalendere, og de er innom de aller, aller fleste stedene i den bygda dem bor, bortsett fra ett sted, en gård rett i nærheten, for der bor det noen skumle, gamle folk, så dem tør ikke å gå dit. Men dette godtas ikke av kalender-oppgragsgiverne, så dem får pent rusle innom gården også, uansett hvor skumle de gamle folka der er. Kalendere SKAL selges ja, hehe!

Når dem kommer dit, så blir dem overrasket av gubben på garden, og han er litt brå og bister av seg, så jentene i gjengen blir smått redde, men så inviterer han dem inn til ho Ingvild, som er den gamle damen på gården, og det viser seg at hun er jo faktisk veldig hyggelig og trivelig, og jentegjengen føler seg med ett veldig velkomne der. Det blir servert både kaker og drikke, og skravla går.

Etter hvert begynner jentene å bli litt modigere, så når dem ser et gammelt bilde av Ingvild, fra hennes barndom, så spør dem ho om det, og hvordan det var når hun vokste opp. Ingvild blir med ett litt mer alvorlig, og sier at det ho husker best, var at krigen kom når hun var ung, og tyskerne hadde rigget til en fangeleir med russiske krigsfanger rett i nærheten av der hun bodde. Russerne ble satt til tvangsarbeid, og målet var vel i praksis at dem skulle jobbe seg til døde. Ingvild, som da var rundt 12 år gammel, sniker seg inn der noen av fangene er plassert, og får kontakt med en av dem, Dimitry og lurer til han litt mat. Men, plutselig en dag er Dimitry borte, og hun får aldri vite hva som skjedde med han.

Ungdommene synes dette er en spennende historie, og dem får lyst til å sjekke ut om dem klarer å finne ut om hva som egentlig skjedde med Dimitry. Ble han drept av tyskerne? Kom han seg unna? Overlevde han? Dem MÅ finne ut av det....

Ja, dette er hovedtrekkene til INGVILD OG DEN RUSSISKE KRIGSFANGEN. En meget obskur film, laget av i all hovedsak ungdommer, men dem har også hatt hjelp av noen voksne. Regissør Rune Sørlie er en av dem, og på skuespillersida har dem faktisk fått hanket inn sjølveste Rune "Super`n" Olsgaard i en av rollene. Han er vel dog kanskje best kjent som talsmann og frontfigur for Hells Angels i Norge.

Siden dette er en amatørfilmproduksjon, så kan man ikke forvente proffe skuespillere i rollene, men det er ingen tvil om at folk gjør som best dem kan her, og selv om resultatet ikke alltid er vellykket, så settes det pris på innsatsen. Selvfølgelig kan man også kritisere både klipp, foto, lydkvalitet, lyssetting osv., men igjen, dette er en amatørfilmproduksjon, sannsynligvis produsert for kun knapper og glansbilder. Så hvis man senker forventningene litt og forstår utgangspunktet for denne filmen, så kan man absolutt sette pris på den, selv om den teknisk sett, eller skuespillermessig sett, tidvis er godt under pari. Historien er dog ganske engasjerende, og selv om enkelte scener dras ut veldig her, så blir det til at man følger med allikevel, fordi man vil gjerne få en klarhet i mysteriet om Dimitry og hva som skjedde med han. Og DET er jo positivt!

Det finnes nok ikke mange DVD`er av denne her kan jeg tenke meg, og den er nok ukjent for de aller fleste, men det er jo en skjebne den deler med mange andre undergrunnsfilmer. De fleste forblir ukjent for det store publikum, men for de av oss som verdsetter slike filmer, så er dette spennende saker.

Å sette karakterer etter en IMDb-standard, på amatørfimproduksjoner, er egentlig ganske urettferdig. Å sammenligne filmer med proffe folk og hundrevis av millioner kroner i budsjett, med filmer med amatørskuespillere, dårlig teknisk utstyr og produsert for nesten ingen penger, hører egentlig ingen steder hjemme. Det er en veldig urettferdig sammenligning.

MEN, man kan sette en score basert på underholdning, og hvor underholdt man ble, så DET kan jeg gjøre. Jeg ender opp på en score på 5/10, altså midt på treet. Jeg lot meg underholde brukbart bra egentlig, men trekker litt for enkelte større tekniske feil underveis (spesielt lyd- og lysproblemer, som i enkelte scener ble veldig påtagende). Hadde det vært litt bedre lys og lyd, så kunne nok det vippet scoren opp ett hakk. Uansett, en score på 5/10 er bra for en undergrunnsproduksjon. Man kan ikke forvente så veldig mye mer egentlig.

Uansett, klarer du å få tak i denne filmen, OG du liker undergrunnsfilmer, så sjekk den gjerne ut. Det er alltid artig og se hva ungdommen klarer å få til av film, og dette her er absolutt et godt forsøk!