| Logo
VHS-anmeldelse av Naked and Cruel [ Nudo e crudele ] - Dokumentar (1984)
Dokumentar: Nudo e crudele (1984)
Kategori: Dokumentar
Land: Italia
Regi: Bitto Albertini
Spilletid: 96 min
Mediarating: 3.1 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (3 kritikker)



Anmeldelsen:


Publisert: [ 17. Februar 2026 ]
Skrevet av: Lars-Erik Lie

Terningkast:


Ingress:

Det blir mer obskur film på gresk VHS i kveld. Drar I gang NUDO E CRUDELE, en obskur mondo-film fra 1984. Gitt ut i Hellas under tittelen MONDO FLASH NO. 2.

Anmeldelse:
Mondo-sjangeren startet langt tilbake i tid. Allerede tilbake på 40-50-tallet ble det laget dokumentarfilmer som tok for seg eksotiske strøk, innfødte stammer og deres ritualer osv. Ofte var disse filmene sterkt rasistiske og man snakket om de innfødte på en særdeles nedlatende måte. Begrepet "Mondo-film", dukket dog ikke opp før man tidlig på 60-tallet fikk MONDO CANE 1 og 2, et par italienske "shockumentarer", som ble lagt merke til og som fikk en større distribusjon, også her i Norge ble dem sluppet på VHS (fra Nord Video), tidlig på 80-tallet. Regissørene var Paolo Cavara, Gualtiero Jacopetti og Franco Prosperi, og disse kom til å lage flere slike "mondo-filmer" etter hvert. Filmene hadde også musikk fra den særdeles dyktige Riz Ortolani, mannen bak musikken til bl.a. CANNIBAL HOLOCAUST.

Mondo-sjangeren ble mer og mer spekulativ og gikk lengre og lengre i sine forsøk på å sjokkere sitt publikum. Mest kjent ble vel kanskje FACES OF DEATH, der man blandet sammen ekte dokumentaropptak med filmskuespill og regisserte scener, som man så latet som var ekte. FACES OF DEATH sin fordel er at den ofte har et mørkt humoristisk syn på innholdet, og kommentarene er ofte ironiske til det som skjer. Musikken er bra, og de tillagede scenene er ofte såpass bra laget at det kan være vanskelig å plukke dem ut som bare skuespill. Dette ble definitivt en skikkelig video-shock`er på 80-tallet, og forbudt i en rekke land pga. sitt eksplisitte innhold.

Selv om FACES OF DEATH nok var tøff materie for mange, så vil jeg nok si at AFRICA DOLCE E SELVAGGIA, fra 1982 (laget av Castiglioni-brødrene), er den mest ubehagelige og fæle av dem alle sammen. Scenene som viser omskjæring av småjenter i Afrika, der en eldre "tante" eller "bestemor", bruker et sløvt barberblad for å omskjære hylende småjenter, er meget sterk kost, og noe jeg vel ikke akkurat vil anbefale folk å se. Ja, man kan se det for å få et innblikk i hvor jævlig noe slikt er, og det ER ufattelig at noen vil utføre noe slikt mot egne barn, men dette foregår altså fremdeles, den dag i dag, selv om skikken nok er blitt redusert en hel del i forhold til når den filmen ble laget. Ubehagelige og grusomme scener er det, og jeg har vel knapt sett noe verre innen mondo-verden.

NUDO E CRUDELE, fra 1984, er dog en langt mer "mild" film. Ja, det er noen litt mer ekstreme scener her også, men i forhold til AFRICA DOLCE E SELVAGGIA, så er dette som en tur i parken. Det er ikke så veldig mye mer å si om filmen egentlig. Den følger standard mondo-film oppsett. Div. scener fra div. eksotiske land rundt omkring på jorda, der både, dyr og mennesker gjør sprø ting. Vi får nok et par skuespiller-instruerte scener her også, bl.a. en scene der deltakerne liksom bedriver russisk rullet. Den ser ikke spesielt ekte ut, og det er nok flere slike scener også.

Bakdelen med disse obskure mondo-filmene er at ikke alle er engelskvennlige. De fleste av filmene ble produsert fra Italia, og har dermed originalt italiensk språk, og flere av filmene finnes så kun med italiensk tale, evt. den engelskspråklige utgaven har en såpass limitert release at den uansett er umulig å finne. Her, i denne filmen, får vi en gresk dubbing, som er lagt over den italienske talen, uten at det hjelper så mye for undertegnede. Muligens kan det finnes et engelsk spor til denne her også, men det er langt i fra sikkert. Det skal dog sies at de mest kjente mondo-filmene som regel har engelske lydspor, men flere av de mindre kjente kan være mer vanskelig å finne med engelsk lyd.

Det er uansett en viss historisk kuriositet med disse filmene. Dette er en sjanger som jo er "død" nå, for mange år siden. Den hadde sin storhetstid på 70-tallet, men også siste halvdel av 60-tallet og første halvdel av 80-tallet ga oss plenty av mondo-filmer. Gradvis døde sjangeren ut, selv om man i det lengste har forsøkt å holde liv i FACES OF DEATH - filmene. Jeg vet ikke hvor mange som har kommet ut der nå, men det må vel nærme seg et tosifret antall snart...

Det er litt vanskelig å sette score på en film som NUDO E CRUDELLE, når jeg kun har sett den med gresk tale, på en VHS-kassett med tvilsom kvalitet. Jeg vet heller ikke om denne utgaven er komplett eller ikke, men går i utgangspunktet ut fra at den er komplett. Setter en score på 5/10 her, og tenker den hører hjemme der, sånn midt på treet. Det er uansett en særdeles obskur film, og det er artig og ha den i samlinga. Det finnes nok ikke så mange utgaver av denne her, og den har neppe vært ute på disk noen gang heller.