Det er noe med dokumentarer som setter oss nordmenn i et historisk lys. Filmen beskriver noe av det som er unikt med oss nordmenn og hva som har formet oss mest i tiden som har gått. For oss har havet og sjøen vært både matfat, en hovedfartsåre og en del av vår rikdom. Først var det fremkomsten, så var det fisken og så var det oljen. Alt beskriver hvordan vi er blitt et så rikt land og en like stolt sjøfartsnasjon. Vi får også se hvor viktig Norges innsats var under krigen for å holde de allierte med forsyninger og hva det kostet de som måtte stå i farene. Du får også høre mer i dokumentaren om både hva havet har gitt oss nordmenn og hvordan det har påvirket hverdagslivet vårt…

Havfolket har gått for fulle hus på kino i Bergen i lang tid nå. Kinosalen i kveld var godt besøkt. Det var slike tilstander også på Øyvind Sandbergs Folk med fjorden, som jeg også så på kino da den gikk sin seiersgang på kino tilbake i 2011. Folk ved fjorden hadde varme mennesker og var litt sorgmodig med det som viste en kultur som var i ferd med å dø ut. I Havfolket får vi se hvordan folk ved kysten har formet seg etter hvilke muligheter havet har gitt dem. Det er også mye nostalgi i filmen, og flere generasjoner kan finne mye sterkt å kjenne seg igjen i. Alle kjenner vi noen som har vært eller er fiskere eller oljearbeidere. Filmen beskriver hvordan folk ved kysten har hatt det i hundre år bakover i tid og binder det sammen med verdiene vi har i vår tid. Det gjør at dette ikke bare er en film for spesielt interesserte, det er et livlig stykke folkehistorie som er alt annet enn traust og sær.

Filmskapere er Elin Sander, Elisabeth Kleppe og Henrik Hylland Uhlving. De får virkelig dette til å skinne, gjennom både regi og manus. Vi får se en mengde klipp fra flere forskjellige filmer, TV-innslag med mer som omhandler både kvinner og menn som er tilknyttet kysten. Noen par ganger har filmen en som snakker til oss i bildet, men som regel er det sterke fortellere av engasjerte store navn som alt fra Halvdan Sivertsen til Trude Drevland, som leser utsagn og beretninger fra kvinner og menn rundt kysten. Også musikken setter oss i riktig stemning og treffer bredt rett inn i folkesjelen vår med alt fra folkekjære artister som Vinskvetten, Erik Bye, Halvdan Sivertsen og Kari Bremnes til Ephemera.

Manuset og filmfortellingen er gull i filmen. Selv om filmen ikke har noen personer vi direkte følger, lot jeg meg fascinere og underholde fra første bilde til filmen plutselig gav slipp på meg når rulleteksten satt inn. Det er mye som gir liv og varme til filmen. Alle de sterke sitatene fra folket ved kysten som treffer så godt inn med hva dette omhandler og hvordan de levde og oppfattet ting. Det er også en god del avvæpnende humor, som fiskeren som blir spurt om han ikke er redd når han er på havet når han ikke kan svømme. Han svarer at han er glad han ikke kan svømme fordi han har sett hvordan de som kan svømme lider i timevis i stedet for å gå rett til bunns om det oppstår nød.

Mennene har ofte hatt en stor rolle rundt uteoppgaver langs kysten, men filmen glemmer heller ikke kvinnens uunnværlige innsats. Vi får høre om hvor viktig kvinnenes rolle er og har vært når mennene var ute på sjøen. Det var jo tross alt de som bandt sammen og styrte hele samfunnet når alle menn var ute og fisket. De måtte være sterke og de var heldig om mennene kom hjem på julaften. En kvinne regnet på hvor mange dager i året gubben var borte og det var godt over 325 dager av 365 dager. Det er også fokus på at kvinner har slitt i lavtlønnsyrker på fabrikker fordi det ikke var annet å ta seg til og de måtte tjene penger til familien.

Konklusjon
Jeg hadde hørt mange lovord om Havfolket før jeg så den, men visste ikke hvilken storfilm jeg gikk til. Dette var en oppvisning i dokumentarkunst fra ende til annen. Det er utrolig imponerende å se hvor mye en dokumentarfilm kan underholde, selv om den ikke har så mye konkret å gripe fatt i bildet. Fotoet glir i bakgrunnen på noe vi hviler øynene på imens vi drømmer oss inn i hvordan det må ha vært for familiene som levde langs kysten. Vi får oppleve hvor sterkt det binder folk i lokalsamfunn sammen og at røttene er noe som stikker dypt i oss mennesker og vi formes vi av dem vi har rundt oss. Manuset er utrolig sterkt og binder dette mesterlig sammen, med en kunstnerisk ro og stor dybde. Filmen er sterk, morsom, samlende, lyrisk og rørende om hverandre. En film som med andre ord virkelig setter følelsene i sving, engasjerer, fenger og gleder et stort filmhjerte dypt inn i folkesjelen. Derfor kan jeg ikke gi annet enn full pott og en stor anbefaling for en film som treffer på alt den prøver seg på.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]