( - )

Ella er klar for å forlate det trygge redet hjemme hos familien sin. Nå venter det spennende studentlivet og muligheten for å oppnå drømmene sine. Men det er bare det at Ella har flere utfordringer i livet. Hun sitter i rullestol og har ikke mulighet til å klare seg helt selv. Likevel har hun klart seg med hjelp fra en lønnet assistent (BPA). Men da hun skal skifte kommune til Lillehammer, endres alt. De vurderer at Ella heller skal bo på en institusjon i stedet for å ha BPA, noe Ella vurderer som veldig uverdig. Hun klager på vedtaket og tenker at alt vil ordne seg. Det må det bare gjøre, men livet er ikke bare enkelt og når til og med kjærligheten blander seg inn i kortstokken, blir dette alt annet enn enkelt å håndtere…

Først av alt vil jeg påpeke at dette er en utrolig viktig film som setter funksjonsnedsattes sak på dagsordenen, og det på en måte jeg virkelig vil bejuble. Jeg ble direkte rørt og beveget av filmen og hvordan alt er satt sammen. Budskapet i filmen er fantastisk og jeg fikk litt Ibelin-vibber av filmen til tider. Mari Storstein og Tomas Myklebost har skapt et bra manus med snert i. De har klart å skape en historie som virkelig engasjerer stort og setter oss inn i hvilke problemstillinger funksjonsnedsatte personer møter i hverdagen og setter spikeren virkelig på hodet med gode poenger. Filmen har en passe lun og fin humor som er med på å gjøre dette ekstra feel-good opp i alt. Noen ganger balanserer humoren helt på en knivsegg, men er hele veien innafor det vi aksepterer og viser oss Ellas univers på en troverdig måte.

Filmen har en veldig enkel rammehistorie, men likevel blir jeg grepet av det jeg ser på. Vi får se hvordan en drøm kan knuses. Ella møter mye motstand i filmen og du sympatiserer mye med henne gjennom det hele. Alle mener ting vel, men så blir alt feil likevel. Det er ikke lett å være offer for byråkratiet med regler som er ment å hjelpe, men som heller tar fra Ella verdigheten. Det er tøft for henne å plasseres på en institusjon med svært funksjonsnedsatte personer. Hun føler seg friskere enn de andre og mister friheten sin som menneske. Der de andre jevnaldrende er ute på studentfester, så har Ella leggetid klokken ni om kvelden på institusjonen. Det treffer langt inn i hjerteroten å se at hovedpersonen har det slik. Det som skulle bli hennes viktigste tid i livet, reduseres til en fornedrelse for henne.

Regissør Mari Storstein gjør en sterk debutfilm der det tekniske sitter godt. Spesielt likte jeg klipp og foto svært godt. Enkelte kameravinkler er med på å vise varmen og nærheten til materialet. Historiefortellingen i filmen er både levende og hjertevarm. Funksjonsnedsattes sak blir virkelig brakt frem i lyset på en respektfull og varm måte. I hovedrollen treffer vi Marie Flaatten, som virkelig briljerer og gjør Ella til en troverdig og ektefølt anker i filmen. Hun har god kjemi med Niels Skåber som spiller Oliver i filmen. Sammen har de noen fine kjærlighetsøyeblikk som gjør filmen ekstra sterk. Marie viser at det bor mye i henne som skuespiller og hun nailer rollen som Ella. Hun spiller rollen med stor innlevelse, sjarme og pågangsmot.

Konklusjon
Alt i alt er dette en film det er vanskelig å ikke la seg engasjere av. Humoren og poengene sitter virkelig godt og jeg ble virkelig revet med. Jeg synes historien både var sterk, rørende og morsom, om hverandre. Med andre ord får vi en viktig og treffsikker film som taler funksjonshemmedes sak på en treffsikker måte. Fortellingen spiller på følelser og det er mange sterke og viktige vinklinger rundt det å leve et verdig liv som funksjonshemmet med samme muligheter som alle funksjonsfriske tar for gitt.

Filmen er også svært underholdende og feelgood opp i alt det vonde som Ella opplever. Kjærlighetshistorien er også med på å skape en fin ramme rundt det hele på en måte vi kan kjenne oss igjen i. Jeg ble faktisk dypt grepet av det filmen gav meg. For min del vil jeg virkelig anbefale filmen til alle uansett funksjonsnivå. Filmen er å sammenligne litt med Ibelin på enkelte områder, men den poetiske slagkraften og dybden er ikke helt på samme nivå. Likevel vekker filmen et stort følelsesregister og skaper mye varme og humor mellom slagene. Jeg ruller en forsiktig femmer på terningen til en sterk film som gir meg mye å se og som jeg merket at kinosalen responderte meget bra på.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]