Sidney Prescott er godt gift med sin ektemann Mark. Sammen har de datteren Tatum, som er kalt opp etter venninnen til Sidney fra første skrikfilm (Hun som døde i garasjeporten). Og i denne filmen er det datteren til Sidney som er i fare i det en ny Ghostface-morder går løs og prøver å gjøre livet skikkelig kjipt for familien Prescott…

Det er gått 30 år siden Skrik så dagens lys. Jeg er og var stor fan av Skrik fra 1996, som tok verden med storm. Det var på mange måter min største tenåringsfilmserie og mitt første møte med slasherfilmer. Den ble laget av skrekkmesteren Wes Craven, som fra før hadde stått bak filmer som Nightmare on Elm Street (Freddy Krueger), The Hills Have Eyes og The Last House on the Left. Craven fulgte opp med å regissere de første fire Skrikfilmene med vekslende hell, og siden er det også kommet tre nye skapt av andre filmskapere.

I Skrik 7 har de prøvd å gå litt tilbake til røttene igjen, med manusforfatter fra 1996-versjonen, Kevin Williamson, som regissør og også involvert i manus. For min del var ikke plottet så veldig gjennomført denne gangen og plottet var litt så som så. Det vil si at det er en god porsjon med nostalgi og en mengde med referanser til både første film og til noen av de andre filmene som fulgte opp. Det er litt kult å besøke skrikhuset fra første film og det blir noen metafilmreferanser med Stab-filmene som også refereres i filmen.

Vi får flere skuespillere på laget. Igjen er vår alles ‘Scream Queen’ Neve Campbell tilbake som Sidney Prescott, etter oppholdet i forrige film, noe som tyder på at hun er betalt godt nok denne gangen. Friendsstjerna Courteney Cox er som vanlig med på moroa hun også. Så rynker du kanskje også litt på nesen over at Matthew Lillard er tilbake for å skape mer trøbbel, slik han gjorde det i første film. Scream Queen denne gangen er datteren til Sidney, som spilles passe greit av Isabel May. Så er det også en del andre mindre roller som bekles av en del semikjente skuespillere.

Morderen er som vanlig også ikledd skrikmaske og sort kappe og innehar kallenavnet Ghost Face. Heldigvis låner også Roger Jackson bort stemmen sin til Ghost Face også i Skrik 7. Det er blitt en tradisjon som gjør noe med mordersjarmen i filmene. De som har sett en eller flere Skrikfilmer vet også at det som regel er minst to stykker som er Ghost Face, så er det den vanlige greien at du skal gjette på hvem morderen er.

Skrikfilmene har også vært gode på å fornye seg hele veien og denne gangen har også kunstig intelligens en viktig rolle i filmen. Så kan man elske eller hate det momentet at man ikke kan stole på alt man får servert i filmen. Åpningsscenen er passe spektakulær, men ingen stor vinner slik som åpningsscenen i første Skrik. Det er noen andre kule kills og scener, samt at filmen er meget godt teknisk laget. Men i det store og det hele, føler du at dette har de gjort bedre mange ganger fra før av.

Konklusjon
For meg var dette ingen innertier, men heller ingen dårlig film. Alt roer seg mer ned, noe midt på treet. Med andre ord får du en Skrikfilm som ikke er et ‘must’ å se på kino, om du ikke er blodfan da. Jeg likte nostalgien og leken med mye av det den første Skrik fra 1996 gav oss, men historien i filmen fenget meg ikke videre. Det er også et pluss at filmen føles gjennomført i alle de tekniske leddene og at Neve Campbell er tilbake. Fotoet er også greit, men jeg savnet mer helhet i filmen og det manglet mer friskhet i blandingen. Dermed føler jeg ikke at dette ble den 30-årsmarkeringen jeg hadde håpet på.

Filmen er heller ikke særlig skummel, men har en god del høye lyder som kan skremme nok i seg selv, mer enn det man ser i bildet. Noen kills er også passe kule, men det er det. Det kommer sikkert flere Skrik-filmer, men dette er ikke akkurat topp underholdning, men dog en film som i slasherland underholder sånn passe. Noe blod blir det, men morderen er litt for lett å spotte og man kan tenke seg til hvor Ghost Face dukker opp til enhver tid. Dette er dog gjeldende for mange slasheroppfølgere og Skrik 7 er grei underholdning som sådan for en tanketom og skrekkelig kveld.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]