( + )

Vi følger den suksessfulle leiemorderen Victor Maynard. Han er 54 år gammel og svært profesjonell i sitt yrke. En dag får han et oppdrag om å drepe svindleren Rose. Hun solgte et falskt Rembrandt-maleri til den velstående herremannen, Ferguson, som oppdaget litt for sent at bildet var falskt og satte Maynard på saken med å terminere Rose. Etter flere mislykkede forsøk på å drepe, kommer Maynard veldig tett på Rose i et parkeringshus. Der blir også den unge mannen Tony uskyldig tilskuer til flere leiemordere som prøver seg på Rose. Maynard ender opp med å slå seg sammen med Tony og Rose. Sammen blir de et usannsynlig team som prøver å holde hverandre i livet, selv om de har ertet på seg Ferguson, som nå har alle tre på dødslisten sin…

Jeg hadde ikke hørt om filmen Wild Target fra før av og kom over den tilfeldig på streamingtjenesten filmoteket.no. Filmen føltes forlokkende for det var en komedie som hadde over 6,5 på IMDB. Det hele er basert på den franske filmen, ‘Cible émouvante’ fra 1993, som ble regissert av Pierre Salvadori. Jeg har ikke sett den franske filmen, så jeg har ingenting å sammenligne der, og kan kun gi min bedømming av Wild Target basert på det denne igjeninnspillingen ga meg.

Det første som møter meg i Wild Target, er en befriende lett og friskere komedie. Humoren snor seg rundt situasjonskomikk og totalt forskjellige folk som møtes og skaper en rar konstellasjon. Det er også fint å få en film som hverken inneholder banneord, slapstick eller underbuksehumor. Det du får er mer gjennomarbeidede og morsomme situasjoner som underholder stort. Etter at et mord går galt, involveres en leiemorder i moralske kvaler og må holde folk i livet i stedet for det motsatte. Vi får se hvordan de tre i front blir litt av et vanvittig team med rare motsetninger.

Dette er en mørk komedie om en leiemorder som er profesjonell til fingerspissene, en svindler og kleptoman som spiller på sine sex for å få det slik hun vil, og samt en mer gjennomsnittlig ung mann som blir tilfeldigvis med på leken. Disse tre blir spilt av rutinerte skuespillere som Bill Nighy (Pirates of the Caribbean og Love Actually), Emily Blunt (The Adjustment Bureau og Edge of Tomorrow) og Rupert Grint (Harry Potter). Ellers medvirker også kjente navn som Rupert Everett (Min beste venns bryllup) og Martin Freeman (Hobbiten og Sherlock) som er med å beklæde rollelisten.

Filmen er lyst og lett fortalt av Jonathan Lynn, uten de store kreative og kunstneriske vriene. Han er kjent for regi på ‘Min kuule fetter Vinny’ med Joe Pesci, som jeg elsket i tenårene. Musikken er lystig levert av Randy Edelman som gir oss toner som innimellom drar oss litt inn i Poirot-landskapet. Lyden er også fint utført med artige og humoristiske overganger fra sexlyder til en brannbil som uler. Handlingen involverer mye gøy som en leiemorderfamilie der sønnen fikk en ekte beretta til 7-årsdagen, en rekke homoerotiske undertoner, kriminalitet og en eldre mor som kan minne litt om det Norman Bates sin fra Psycho.

Konklusjon
Dette er en lett, ledig og morsom film. Situasjonskomedien er stødig og filmens største styrke. Skuespillet er utført med god komisk timing. Til tross for at filmen er ganske morsom, så føles den noe i underkant enkel også med lite dybde og mer rom for humor enn andre underholdningsmomenter. Alt starter utrolig kreativt, men glir mer og mer over i de vanlige mønstrene. Det gjør at det også blir litt romantikk i filmen på sikt med mer til. Det er flere stereotyper i filmens handling og jeg liker at  rollefigurene har mye å spille på og med en god dynamikk, seg i mellom.

Det hele har mest fokus på komedien som dyrkes til det fulle med det kreative kriminalvriutgangspunktet, selv om det også er noe action i filmen. I starten er det ikke så lett å se hvor dette bærer hen, og det gjør at man lenge fenges stort av filmen og alt den gir deg. For min del, var dette en film som jeg ble i godt humør av å se. Det er ikke hver dag man ser en komedie av dette slaget. Jeg fikk litt assosiasjoner til svindlerkomedien Shooting Fish fra 1997, som var en stor favoritt sent i tenårene hos meg. Føler jeg kan forsvare lett et sterkt terningkast fire for en morsom og godt underholdende film.

[ Jeg så filmen da vi leie den gratis på filmoteket.no ]