Vi følger toppagentene George Woodhouse og hans kone Kathryn. Etterretningsagenten George får en uke av sin overordnede til å etterforske en lekkasje av et topphemmelig dataprogram ved kodenavnet, Severus, som er kommet på avveie. Det er mistanke om at en av de fem av toppagentene i samme virksomhet som George jobber står bak, som også inkluderer hans kone Kathryn. George legger en utspekulert plan for hvordan han skal få frem sannheten. Dette involverer et middagsselskap med dop i maten og et psykologisk spill som skal få den rette til å tilstå ugjerningen. Gjennom denne operasjonen må George velge hvor han ligger sin lojalitet. Enten til sin kone som er en av de mistenkte eller til nasjonal sikkerhet…

Jeg plukket opp Black Bag ved en tilfeldighet på en strømmetjeneste. Den er laget av en gammel ringrev i bransjen av store filmskapere. Nemlig Steven Soderbergh, som en gang i tiden var en superpopulær filmskaper som skapte klassikere som Traffic, Erin Brockovich og Ocean's Eleven. Filmen har et ganske kult cast bestående av Cate Blanchett og Michael Fassbender i hovedrollene og med andre sterke prestasjoner av Marisa Abela, Tom Burke og Naomie Harris i de viktige birollene. Black Bag hylles av kritikere og noen går så langt i rosen for å si at dette er Soderberghs beste film på 35 år. I øyeblikket har filmen 96 prosent på Rotten Tomatoes, 6.8 på Letterboxd og 6.7 på IMDB. Det store spørsmålet da jeg så filmen, var om den klarte å leve opp til hypen for meg. Det er det jeg skal prøve å guide deg i og det du forhåpentligvis skal få svaret på i denne anmeldelsen.

Manuset er skrevet av legendariske David Koepp, som har levert manus til andre kassasuksesser som Jurassic Park, War of the Worlds, Mission: Impossible og Indiana Jones and the Dial of Destiny. Det er med andre ord veletablert at Koepp har store, egne sko å fylle med Black Bag. Filmen har et svært lovende utgangspunkt med et friskt konsept i en allerede velbrukt sjanger. Det er selvsagt spionthrilleren som Steven Soderbergh her trakterer. Og det er mange friske og herlige nye veier historien går. Dette favner bredt fra spionthriller til samlivsdrama og et spill om hvem som er den egentlige forræderen. Alt blir også servert med en viss form for komisk vri.

Alt begynner litt stillestående, der dramasjangeren skinner mer igjennom enn thrilleren. Det tegnes et bilde av vår venn i rollefiguren George Woodhouse som en vi kan sette vår lit til. Hovedpersonen kjører en litt eldre sossete stil på klær og utseende. Han liker ikke løgner og avslører en utro kollega, som later som han er den mest trofaste typen i verden. Det er en del gode poenger i underholdningsblandingen og dette virker passe smart gjennomført. Alle disse agentene er litt av noen kalkulerende lurendreiere som lever av å lyge i jobben sin. Når man må lyve om alt til vanlig, hvordan vet man da om agentene forteller sannheten på personlig plan også? Det er det største spørsmålet i filmen.

Konklusjon
Filmen er dog noe seig og handler om en operasjon innad i agentverdenen som går galt. David Koepps manus har mye smart dialog og fortelling av historier som skal forklare eller bortforklare agentenes løgner. I seg selv kan det være kult nok for noen, men dette er ikke så actionfylt og spennende som det filmen kunne vært om det hadde vært mer driv i fortellingen. Likevel drar plottet seg mer og mer til etter hvert. Det store spørsmålet er også som vanlig: Hvem lurer hvem, til slutt? Det som i alle fall er sikkert er at dette blir litt av et oppgjør og et middagsselskap fra helvete med allverdens kalkulerte bortforklaringer. Det er også litt artig å finne ut av hva som egentlig står på i handlingen? Hvem som står bak, og hvorfor?

Og så kommer det største spørsmålet: Er dette en av Steven Soderberghs beste filmer? Til det vil jeg nok svare et enkelt, nei. Joda, dette er litt artig og med noen nye innfallsvinkler til spiontrilleren, men for mange blir nok dette for stillestående og innadvendt til å bli en sikker vinner hos folket. Om du tar til takke med konversasjoner heller enn driv i fortellingen, så er dette noe du bør prøve deg på. Jeg sier ikke at dette ikke er underholdende, men det mangler litt i min bok for å fengsle meg hele veien i det store underholdningsmålet. Manuset har mye smarthet i seg og fotoet i filmen er solid nok skutt, og det holder for meg til å kaste en finfin firer på terningen og en anbefaling om du vil prøve deg på en noe alternativ agentfilm.

[ Jeg så filmen med abonnement på streamingtjenesten SkyShowtime ]