Vi følger den israelske Zohan Dvir som er en av de beste agentene på kloden. Likevel er han gått lei jobben sin. Derfor faker han sin egen død for å følge drømmen sin. Nemlig å bli den beste frisøren i bransjen. Det er en lang å tordnefull vei for å få innpass og lykkes som frisør i New York, og da han begynner å få frisørtekket, kommer fortiden og innhenter ham og tvinger han tilbake på slagmarken…

Regien er ved Dennis Dugan, som står bak en rekke av Sandlers filmer og andre lignende komedier som Happy Gilmore, Beverly Hills Ninja, Big Daddy, Grown Ups og The Benchwarmers. Med andre ord så er You Don’t Mess With the Zohan også en tullekomedie som legger seg fint inn i båsen med alle de nevnte filmene. Konseptet for filmen er å lage komedie ut av hatet mellom israelere og palestinere. I dag ville dette vært umulig å gripe tak i, men da denne filmen kom ut så var dette akkurat innafor.

Zohan er en veldig artig karakter. Filmens handling spiller på en del stereotypier. Det er også store kontraster i Zohan. Han er nesten litt superheltaktig som agent, og han opphever fysikkens regler og er nok en parodi på den gode gamle actionhelten. Sandler spiller også Zohan veldig nedpå og med lite innlevelse. Likevel er dette Sandlers største varemerke i sine roller. Sandler har også med seg en rekke av skuespillervenner i mange av birollene. Dette er storheter som John Turturro, Rob Schneider, Chris Rock og artisten Mariah Carey.

Humoren er meget overdreven og med mange gags og høy underbuksevitseføring. Det er mye seksuelle jokes i filmen. Zohan prøver å bli totalt frigjort, og helt uten grenser. Det Zohan driver med er jo egentlig prostitusjon utført fra frisørsallongen på samme måten som shady massasjeistitutter. Noen av vitsene er litt haha-morsomt, men dessverre dras spøkene litt for langt for å presse frem humor. Likevel har dette noe sjarme om man liker litt billige vitser og er stor fan av Sandler er dette grei skuring. Jeg var en Sandler fan i ungdommen, og ville virkelig like filmen, men ble litt skuffet første gang jeg så filmen. Denne gangen visste jeg derimot hva jeg gikk til og da jeg hadde senket guarden, følte jeg dette ikke var så ille og jeg moret meg litt. Det er også en del blackface og tulling med andre kulturers stereotypier.

Zohan fremstilles som veldig fri av seg og han er den beste agenten av alle, men har også en mykere side som vil frem i filmen. Nesten som en mannen med den nakne pistol-lignende film i Adam Sandler-land, bare at humoren ikke er like raffinert og Sandler ikke like god til å serve humoren og spille som Leslie Nielsen. Sandlers tulleakksent når han spiller Zohan er altfor tilgjort og lyser fake lang vei med sitt krøllete parykkhår. Det gjør at jeg ikke helt kjøper rollefiguren på samme måten som eksempelvis Sacha Baron Coen briljerer med i sitt karakterskuespill i sine elleville filmer. Sandler treffer med andre ord ikke blink og klarer ikke hoppe helt etter Wikola og de store gutta i klassen. Men Sandler har likevel noe folkelig over seg som gjør at han ofte treffer en nerve i folket og får mange til å le og andre til å gremmes av de samme poengene, spøkene og fremførelsene.

Konklusjon
Filmen begynner veldig plump og har noen tvister som drar dette noen nye veier, likevel er ikke dette noen tungvekter på noen som helst måte. Dette er fjærlett underholdning og legger heller aldri skjul på det. For noen kan det føles befriende og for fiffen er dette kanskje mer en lidelse. Konseptet og utgangspunktet for plottet er dog greit utført, men historien som fortelles følger ikke med på notene. Filmen spøker mye med israelere versus palestinere. Med andre ord et veldig betent utgangspunkt.

Med en gang du setter deg ned med filmen, så tenker du raskt at dette kan bli pinlig, og det blir det også, men heldigvis har også Zohan noe sjarme som gjør at filmen kommer unna med de billige morsomhetene. Jeg har også sett filmen før, men denne gangen så jeg unratedversjonen. Den versjonen har 4 minutter lengre spilletid enn originalversjonen og inneholder noen bortklippede scener med mer drøyere språk og humor.

Men til tross for at filmen underholder en del, så klarer jeg ikke rulle mer enn en treer på terningen. Det fordi filmen ikke utnytter sitt fulle potensial og alt er ikke like morsomt hele veien. Med andre ord lykkes ikke Sandler mer enn litt over 50 prosent med Zohan, som har mer å gå på i leveringen av morsomhetene.

[ Jeg så filmen fra en DVD fra samlingen min ]