| Logo
Kino-anmeldelse av Hamnet - Film (2025)
Film: Hamnet (2025)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Drama
Land: Storbritannia, USA
Regi: Chloé Zhao
Spilletid: 125 min
Datoer:
| 2026-02-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 5.1 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (13 kritikker)



Anmeldelsen:

En kunstnerisk forførelse av en film om kjærlighet, tap og Shakespeare

Publisert: [ 11. Mars 2026 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Vi følger den pene og mystiske jenta Agnes, som dras mot det skogen og naturen gir henne. Hun blir straks lagt merke til av latinlæreren William i det hun kommer hjem til foreldrenes familiegård. Han går rett på sak og kysser henne, for han vet hva hun heter. Hun blir paff og synes ikke noe om det, men likevel starter de to å nærme seg litt etter litt. De går også mot strømmen da foreldrene ikke liker forholdet heller. Alt går veldig raskt i svingene og snart er de gift. Da er neste steg å starte eget liv, men det skal vise seg alt annet enn enkelt å starte familie når han dras mot London og sine teaterambisjoner og hun er hjemme og tar seg av barna…

Anmeldelse:

Det kan være du lurer på hvorfor filmen bærer det litt snåle navnet Hamnet? Det svarer filmen på med en tekst i introduksjonen. Navnet Hamnet er rett og slett samme navn som Hamlet, bare to skrivemåter for samme navn. Filmen handler jo også om den mytiske britiske 1500-tallsforfatteren William Shakespeare og hans familie. Samt skapelsen av det verdensberømte stykket Hamlet. Alt er nærmere bestemt basert på Maggie O'Farrells roman med samme navn som filmen fra 2020. En bok som var meget populær og ble oversatt til 40 språk og solgte over 2 millioner bøker.

Castet for filmen skinner på flere vis. I spissen for fortellingen finner vi de to unge skuespillerne Paul Mescal (Kjent fra Gladiator II, All of Us Strangers og Aftersun) og Jessie Buckley (Kjent fra den kinoaktuelle floppen The Bride! sammen med Christian Bale). Det som i alle fall er sikkert er at både Mescal og Buckley har en magisk gnist på lerretet sammen og virkelig storspiller i Hamnet. De har en så sterk karisma begge to at de sammen er med å prege filmen og definere filmens intense fremtoning. I en annen sterk rolle finner vi den solide barneskuespilleren Jacobi Jupe i tittelrollen som Hamnet. Han er med å sette en ekstra spiss på filmen og gjør Hamnet til en interessant birollefigur, til tross for sin svært unge alder og tid på lerretet.

Filmskaper av Hamnet er regissør Chloé Zhao, som er mest kjent for å ha laget Marvels lille flopp Eternals fra 2021, i tillegg til prestisjefilmen Nomadland fra 2020, og to filmer til før dem jeg ikke har hørt om. Hamnet er i alle fall en kjempefilm og en av hennes største kunstneriske storfilmer i karrieren. Det første jeg legger merke til med Hamnet er hvor usedvanlig vakkert produksjonsdesignet er i filmen. Både fotoet i skogen og naturen rundt gården er fantastisk gjennomført og teaterscenene mot slutten er også smellvakre og engasjerende til tusen, med noen svært kule teaterkulisser som nesten tar pusten av deg sammen med den forestillingen du får presentert.

Konklusjon
Hamnet er en usedvanlig vakker film å se og det føles virkelig at det er en kvinne som sitter i førersetet. Du får litt av en kunstnerisk fulltreffer av en film som både er godt fortalt og karismatisk spilt. Det gjør dette til en film det er vanskelig å mislike. Likevel føles filmen også litt naken i det at den kun favner mye rundt handlingsmomenter rundt kjærlighet og tap i en intens symbiose som omslutter hverandre med mye symbolikk og store følelser. Det føles som om det mangler noe brodd i midtpartiet. Filmen er nemlig mest engasjerende på starten og i finalen. Selv om filmen er to timer lang, så føler jeg at den kunne rørt meg mer i etter begynnelsen. Ting går nesten litt for raskt i svingene der og du føler ikke at du får nok tid med rollefigurene og det de opplever i den perioden. Og med det føler jeg kanskje kjærlighetspartiet i filmen skulle vært viet enda mer tid. På slutten omkranser kunsten og det teatralske filmen mer, men skaper en vakker avrunding over det hele der sorgen forsones i det to verdener møter hverandre og kanskje forstår hverandre på et dypere plan for første gang i sitt forhold.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino sammen med en god kompis ]