Rumi, Mira og Zoey er en K-pop-trio i bandet Huntr/x, bare at de skjuler at de også er demonjegere på fritiden. De hjelper de verden og slåss mot det onde. Med andre ord er de gode forbilder for fansen sin og lever opp til sitt image. Men så skjer det som ikke skal skje med et suksessband. Det kommer opp et nytt band. Det er nye gutter i byen og boybandet Saja Boys blir et fenomen som utfordrer jentegruppen. Så skal det også sies at de er litt av noen heite bad boys, som egentlig er demoner. Gutta har slått seg sammen med en stor demonhersker og tenker å gå demonjegerne i næringen og slåss om fansen for å prøve å bekjempe Huntr/x og deres posisjon i popverden…

Jeg har vært en Oscar-fanboy helt siden jeg var liten. Det er noe litt magisk og uforutsett med Oscarprisen. For kort tid siden vant denne kule animasjonsfilmen to Oscar for beste animasjonsfilm og beste filmlåt med Golden. Det gjorde at jeg ble nysgjerrig på hvilke kvaliteter som skulte seg bak filmen. Nyheter om at det også offisielt er en oppfølger på vei, gjorde ikke min lyst til å se filmen mindre.

Spesielt er det også at dette er en film som kom rett på Netflix, og ikke en hvilken som helst film. Nemlig, den mest sette Netflixfilmen i historien som er sett flere hundre millioner ganger. Det er tall det står respekt av og viser at filmen har truffet en nerve i folket. Hvis du leser mer, får du se hva jeg synes filmen gav meg av inntrykk.

Det er laget utrolig mange animerte musikalfilmer, som eksempelvis Disney har tatt patent på i min barndom. Er det noe som skiller seg ut i mengden i Kpop: Demon Hunters? Jeg vil si både ja og nei. Blandingen er litt frisk, men også iblandet en god del populisme, men med noe særpreg, kul animasjon, fengende musikk, masse farger og et passe engasjerende plott med medfølgende selvironisk preg.

Historien følger et typisk suksessband nå til dags, innenfor fenomenet koreansk pop (K-Pop med BTS som det store gjennombruddet på verdensbasis for generen). Det er litt kult med den altoppslukende musikken i Kpop: Demon Hunters, og kampen mellom det gode og det onde. Det er også en god porsjon romantikk i filmen. Dette frir mer enn bare til tenåringsjenter og har en kult og svært fengende soundtrack som filmen blant annet ble Oscarpriset for.

Animajsonstilen er slik vi er vant med nå til dags og skiller seg ikke veldig ut i mengden, men animasjonen er solid utført og ser vakker ut i blandingen. Filmen engasjerer meg også mer enn jeg trodde. Den hørtes ut som fjærlett underholdning på tittelen å dømme, men filmen trykker på flere knapper enn bare det. Det er jo noe demonjaktaction og magi, men det er vel så mye sang, dans og musikk. Filmen er også pakket inn med en god porsjon humor mellom slagene og dette klarer virkelig å sjarmere meg.

Konklusjon
Filmen treffer nok svært bredt i alt fra å fenge barn fra 10-årsalderen til unge voksne og middelaldrende som meg. Men selv om filmen klarer å holde på barnas oppmerksomhet, så har denne mer enn bare lett magi og ‘hits for kids’. Filmen bruker mange referanser til populærkulturelle fenomener fra Sør-Korea som gjør dette til en film flere k-pop-fans vil trykke til sitt bryst. Og sammen med en godt fortalt historie og et kult budskap, der det er valgene man tar som definerer hvem du egentlig er, går dette hele veien hjem hos meg. Ellers handler dette om mot, vennskap og kjærlighet og stå opp for det du tror på i verden.

Musikken er også svært diggbar med elementer fra både Kpop og ellers etablerte popsjangere som hiphop, punk og elektronika. Filmen henvender seg mest til de som omfavner populærmusikallandskapet, men det er lett å se at dette treffer bredere enn jeg hadde trodd og underholder på langt flere plan enn jeg hadde sett for meg.

Dette var med andre ord en stor overraskelse og en film jeg ikke trodde jeg var parkert da jeg så starten på det jeg trodde var ‘spetakkelet’. Filmen er definitivt annerledes enn de andre Oscarvinnerne innenfor beste animasjonsfilm, og jeg kan skjønne hvorfor dette traff hjertene til Oscar-akademiet. Fordi dette er en fin og fengende film, som er lett å like og vanskelig å ikke bli glad i. Det er heller ikke lett å få bort den lett suggererende musikken fra hjernebarken.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]