( + )

Vi møter Agnes som lever livet i Oslo. Hun bor i skogen med utsikt over Oslo, sammen med bestekompisen Hansi. De livnærer seg på å selge hjemmebrent sprit og lever herrens glade dager i rusens frie landskap. Likevel er det ikke alt som er fryd og gammen for Agnes. Det er noe som mangler i livet hennes. Agnes har nemlig en datter som hun ikke får treffe på grunn av all rusen. Og da Agnes i tillegg får en alvorlig sykdom som kan merke henne for livet, tenker hun å gjøre et grep. Hun vil kjempe seg ut av rusen og tilbake til livet med datteren. Hun har ingen tid å miste…

Agnes mot verden er filmskaper David B. Bergets debutfilm. Han viser med filmen at han ønsker å fortelle noe om rusmiljøet. Dette er også bra samfunnsaktuelt og en film mange unge burde se og en film for debatt for mange skoleklasser. Jeg liker hvordan filmen balanserer på et stort følelsesregister hos rollefigurene. Vi får se når ting er fint og når det butter i mot. Det er store kontraster i et liv med rus og det beskriver også filmen ganske godt. Vi får både se baksiden av medaljen når de blir innhentet av realitetene og skjønner at de er fanget i rusens verden, og samt de øyeblikkene der rusen gir dem små glimt av lykke og tilfredshet i hverdagen.

Innholdet i filmen virker bra autentisk og er også spilt inn på lokasjoner som åpne dører og Erlik Oslo og de har fått med seg folk fra byens rusmiljø i enkelte roller. Det er ganske smart å bruke miljøet som allerede finnes, i stedet for å skape et nytt rusmiljø for filmens handling. Regissør David B. Berget skal ha latt seg inspirere av rusmiljøet og fått ideen etter å ha gått fordi personer på gaten i aktiv rus og lurt på hva deres livshistorier har vært. Filmen prøver å gå litt bak rusen og se hele mennesket. Regissøren skal også ha gått på gaten og snakket med folk fra miljøet som research for filmen.

Filmen skal være spilt inn på skarve 18 dager med mye improvisering fra skuespillerteamet i front og det synes at skuespillerne har tatt tak i materialet, leker og med rollefigurene og levendegjør dem for oss. I hovedrollene finner vi Marie Blokhus, Nader Khademi og Anders Baasmo. De to førstnevnte leverer varene gjennom hele filmen. Marie Blokhus gløder i hovedrollen og fremstår som veldig troverdig som ruset mor. Jeg føler vi kommer litt under huden på Agnes gjennom Blokhus sitt skuespill og samspillet med Nader Khademi er skikkelig patent og han viser også stor klasse og glimter til på lerretet. Den alltid så velspillende Anders Baasmo har en birolle i filmen, og serverer den på passende streit vis, som Agnes sin tidligere samlivspartner og far til datteren deres.

Konklusjon
Jeg likte David B. Bergets lovende filmdebut som treffer på mange av sine regivalg og leverer en god filmfortelling med kul klipperytme. På mange måter er det også skuespillerne som bærer mye av filmen, og det at de leverer på dette viset, gjør at filmen oppleves som kvikkere og mer autentisk enn den kunne vært. Jeg opplever også at filmen ikke har så utrolig mye historie å spille på, men skuespillerne gjør virkelig mye ut av veldig lite materiale og får dette til å fungere og leve som et portrett av rusmiljøet. Liker også at filmen er både varm og lun i tillegg til en del sterke scener. Det er også en god humorkomponent i blandingen som liver opp inntrykket. Vi får både situasjonskomikk, med en mor som skal ta igjen på det store stygge ‘Barnevernet’, samt en del humor som går på rusen løs og spøker med hvordan rollefigurene opplever virkeligheten versus hvordan de har det i sin egen lille rusboble. Det hele er servert med en hel del galgenhumor i denne sorte feelgoodkomedien fra rusmiljøet.

[ Jeg så filmen på Lagunen kino ]