( - )

Vi møter Ryland Grace som en dag våkner opp på et fremmed sted som viser seg å være et romskip. Det er også et skår i gleden når det viser seg at romskipet også befinner seg flere lysår fra hans liv på trygge liv på jorden. Gjennom fortellingen får vi vite at han er på et spennende og viktig oppdrag for å prøve å fikse at den livsviktige solen holder på å dø ut. Mye er uklart for Ryland og hans Project Hail Mary som han er på. Heldigvis får han kontakt med et intelligent liv som gjør hans tilværelse langt mindre ensom og meningsfull enn han en gang kunne drømme om…

Filmen er regissert av Phil Lord og Christopher Miller, kjent for den morsomme, lekne og kreative Legofilmen fra 2014, samt begge 21 Jump Street-filmene og animasjonskomedien ‘Det regner kjøttboller’ fra 2009. Lord og Miller fortsetter sin skaperevne med Project Hail Mary. De leverer på komikken, sammensetningen og kulheten i blandingen. Liker at filmen er svært lett å like, med god regi og et kult konsept basert på en roman av Andy Weir, som gav oss boken bak suksessfilmen The Martian med Matt Damon, fra 2015.

Ryan Gosling er godt forankret i rollen sin som Ryland Grace. Det er en rollefigur vi både sympatiserer med og identifiserer oss med. Grace er en fin og smart kar med hjertet utenpå romdrakten. Gosling spiller godt og loser oss fjellstøtt gjennom filmen. Han har en egen evne til å både sjarmere og levere en rollefigur vi tror på. Med andre ord er han hel ved som skuespiller og det har han vist oss til gangs gjennom roller i forskjellige definerende filmer i alt fra Drive, La La Land, The Big Short, Dagboken og sære og herlige Lars and the Real Girl, til blockbustere som Blade Runner 2049 og Barbie. I Project Hail Mary har han også en sær og kul motspiller i et vesen som både fortryller og fascinerer meg.

Alt begynner litt trått og det tar litt tid før jeg kommer skikkelig inn i handlingen og settingen, men når jeg først gjør det, så leverer dette virkelig varene og jeg blir skikkelig med på notene. Jeg liker de friske ideene i filmen og hva den har å by på. Morsomhetene er både kvikke og du får alt servert i en feelgood og hjertevarm blanding. Jeg ler med filmen og mores av det jeg får, samtidig som dette vokser mer og mer på meg utover i filmen. Slutten er dog noe mer tullete enn jeg skulle ønske, selv om jeg humret litt med av det jeg fikk presentert.

Kjemien mellom hovedrollefiguren og romvesenet er filmens største styrke og effektene i filmen er temmelig solide. Utformingen av romvesenet er både smart og fantasifull. Jeg likte også sci-fi-blandingen som leker med det du har fått av velkjente sci-fi-komponenter og med noen nye og kreative vrier på ting. Dette kan på mange måter føles som en humoristisk vri på Interstellar, men det viser seg at filmen gjør ting på sin egen måte også og det med mer lunhet og mindre fokus på troverdighet. Så dette er ikke like virkelighetsnært og så hardcore sci-fi-fokus som eksempelvis The Martian og andre mer hardkokte klassikere i den gaten.

Konklusjon
Som sci-fi er dette litt lettere og mindre seriøst, men med en del tankevekkende ideer og innfallsvinkler. Liker også hvordan filmen fokuserer på det menneskelige i tillegg til hovedrollefigurens smarte og vitenskapelige blikk på det rundt seg. Det er også en del spenning og fart i filmen, i tillegg til herlig humor som krydrer blandingen. Filmen oser av hengivenhet og dette er en film som lett griper fatt i deg. For min del fungerer blandingen, men jeg trekker noe for at det mangler det siste lille ekstra som kunne fått dette opp på et nytt nivå. Med andre ord er ikke dette en umiddelbar klassiker i min bok, men likevel en film som underholder godt og gir deg det du vil ha når den stormer som verst.

Filmen er som sagt fantasifull og morsom, men mangler kanskje noe slagkraft i utviklingen i filmen. Føler noe av filmen står litt mer stille enn andre deler. Det kan selvsagt være en del av at filmen foregår i et lite romskip, med noen tilbakeblikk på livet på jorden, men for min del så kunne nok historiefortellingen vært mer spenstig satt sammen. Når det gjelder bedømningen av terningkastet, så sleit jeg virkelig med å rulle terning, det fordi jeg ikke båndet med alt jeg fikk i blandingen. Likevel føles filmen fin å tenke tilbake på og det kan være den også hadde vokst på meg i et nytt gjennomsyn. Det er jo også en veldig lang film som også kanskje preges litt av det, selv om det også gir rom for mye tid med de herlige rollefigurene i front.

[ Jeg så filmen med en god kompis på Lagunen Kino ]