|
Film: The last supper (2025)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Drama
Land: USA
Regi: Mauro Borrelli
Spilletid: 114 min
Datoer:
| 2026-04-01 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3.2 av 6Keyword:
Religion, Kristenfilm
|
||
|
Serie: Jesus | Jesu siste måltid (2025) | The Chosen (2017) | The Passion of the Christ (2004) | The Last Temptation of Christ (1988) | Jesus Of Nazareth (1977) | Jesus Christ Superstar (1973) | Matteusevangeliet (The Gospel According to St. Matthew) (1964) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Opplev påskebudskapet på kino!
Publisert: [ 29. Mars 2026 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi følger Jesus fra Nasaret og hans disipler i det Jesus drar rundt å taler til store folkemengder og gjør mirakler. Simon Peter får et nært forhold til sin læremester og Judas tenker på hvordan Jesus kan bli en stor og mektig herre i miljøet, men med en kar som Jesus som tiltrekker seg så mye oppmerksomhet, så er det andre som ergrer seg over dette. Romerne liker ikke Jesus og er redde for at han får for mye av folket med seg. Heller ikke de skriftlærde jødene liker Jesus og ser på ham som en urokråke. Det bygger opp mot et oppgjør som er blant det mest spesielle og omtalte oppgjøret i verdenshistorien… |
|||
|
Anmeldelse: Det er ikke flust med ‘kristenfilmer’ på kino og Jesu siste måltid er en grei film å se. Særlig om man kjenner historien om Jesus. Filmen gir deg en del sterke stunder med Jesus og de rundt ham. På mange måter er dette en veldig fin måte å feire påske på. Det er noe ekstra med å bli minnet på hva Jesus gikk igjennom og hvordan han døde for menneskehetens synder. Filmen heter Jesu siste måltid og det er akkurat det du får og gjennom det bygges det opp mot korsfestelsen og oppstandelsen. Regien er ved Mauro Borrelli, som er en filmskaper med en del filmer i beltet, men som aldri har krysset mine veier før med Jesu siste måltid. Borrelli treffer med noe av det han prøver på og filmens produksjonskvalitet er god. Lokasjonene er kule og stemningen sitter. Fotoet er ikke magisk, men tidvis meget bra. Likevel mangler det noe i limet noen steder. Starten på filmen er nok det svakeste partiet. Der lider filmen noe av stivt skuespill og for mange klisjeer i måten filmen fortelles på. Derimot har filmen en del småkule partier der jeg synes at ting satt bedre. Jeg likte scenene i Getsemane svært godt med tåken og stemningen der. Det er noen gode momenter med filmen der det dramaturgiske grepet er blant det beste. Liker hvordan filmen er bygget opp og hvordan den utspilles. Selv om jeg vet hvordan handlingen faller, så er dette absolutt spennende og sterkt å se mot slutten. Særlig er filmen god på å vise hvordan disiplene til Jesus reagerer og har det under Jesu siste dager før korsfestelsen. Vi får se hvordan det mellommenneskelige drama utspiller seg disiplene seg i mellom og i møte med Jesus. Filmen har ikke noen klar hovedperson, og selv om hovedfokuset ligger på Jesus, så blir spotlighten tredelt fordelt på Simon Peter, Judas og Jesus. Måten filmen inkorporerer kampen til Judas og Simon Peter er ganske kul. De får virkelig kjørt seg i filmen og vi ser at den ene klarer seg dårligere enn den andre, men begge er ute på dypt vann og viser menneskelige følelser når presset kommer og nettet snører seg rundt dem og Jesus. Judas er heller ikke særlig original som rollefigur i fortellingen, men han Robert Knepper, kjent fra Prison Break, er en god skuespiller som klarer å prege rollen og viser at han har litt mørke i seg som synes utenpå ham. James Oliver Wheatley spiller Simon Peter på en sympatisk måte og det er på mange måter ham du forholder deg mest til i filmen. Han står Jesus nær, men det brister litt når Jesus blir tatt og Simon Peter holder på å bli avslørt som Jesus sin følgesvenn. Sist men ikke minst så kommer vi ikke uten å omtale Jesus i filmen. Hvordan klarer han seg? Joda, Jamie Ward spiller Jesus på en passe menneskelig måte. Men han har ikke den rette karismaen til å fylle rollen helt ut. Han fremstår som kjærlig og mild, men klarer ikke helt å formidle følelsene på en så overbevisende måte som du forventer av en slik rollefigur. Han har et pent fjes, men klarer ikke helt å røre meg fullt ut. Men mot midten av filmen og utover, gjør han jobben sin greit og klarer å få dette i havn på en måte som gjør at du får noen av de øyeblikkene du forventer av en film om det nådefulle påskebudskapet. Konklusjon På mange måter klarer filmen seg godt styrer unna de største skjærene. Dette er ‘kristenfilm’ som leverer en del av varene, og selv om dette aldri oppleves å være på et klassikernivå, så er det en del kraft i materialet. Om du ønsker å oppleve det kristne påskebudskapet på kino er dette absolutt en fin anledning. Filmatisk sett holder dette ikke helt til en firer på terningen, men filmen får en supersterk treer og en anbefaling for de som vil se Jesus på kino i påsken. |
|||