( + )

Vi befinner oss i en kystby i Sør-Carolina i USA. For innbyggerne er det ikke lett når en orkan venter dem og orkanens øye er peket på kystbyen. Regnet kommer tett og skyter inn over byen og de stakkars innbyggerne må gjøre hva de kan for å kjempe mot vannmassene. Det viser seg også at vannet også skjuler en annen stor trussel. Nemlig blodtørstige haier, og det er dårlig nytt for innbyggerne i kystbyen…

Jeg liker godt haifilmer siden kinominnet da jeg så Deep Blue Sea på kino. Siden har jeg satt pris på Haisommer, som jeg også leste boken bak. Det er jo også slik at haifilmer utenom haisommer har et veldig dårlig rykte på seg, men det bryr jeg meg ikke noe særlig om og var veldig klar for Thrash. Likevel antok jeg på kritikkene at dette ikke ville være en høydare, slik Dangerous Animals var da jeg så den på kino, sommeren 2025. Det trekker også litt forhåpninger med norsk regissør Tommy Wirkola er jo også en meget folkelig regissør som har bred erfaring innenfor skrekkfilm, og det i seg selv er nok til å se filmen alene for.

Netflix omfavner en del kule filmskapere og det er kult at Wirkola er en av dem som er blitt tatt inn i varmen hos strømmegiganten, Netflix. Tommy Wirkola har vist at han mestrer alt fra norsk nazizombiefilm til bred Hollywoodskrekk som Hansel & Gretel: Witch Hunters, og her prøver han seg altså på haiskrekk med en god del katastrofefilmelementer. Wirkola gjør en god innsats med regien, selv om dette ikke er blant hans beste filmer. Likevel er det den del gøye elementer i miksen. Filmen begynner dog ganske så forsiktig med tørre fakta om at verden rammes av stadig større og flere stormer. Og da blir dette nettopp det. Stille før stormen!

Stemningen i filmen er litt innesluttet og statisk. Det regner hele tiden og vannmassene slår inn over den vesle landsbyen. Folk sitter fast i vannmassene, og som om ikke det skulle være nok, skjuler også vannmassene massevis av haier. Med andre ord blir dette litt sharknardoaktig, men haiene kommer ikke til syne før det har gått litt over 20 minutter i filmen, men til gjengjeld kommer de tett da. Haiene er ikke så store i starten, men gjør dødelig skade og du får masser av blod og terror i blandingen. Men så er det også større skytts i sjøen. Fordi en stor hvithai er også i spill etter hvert. Og da er vi tilbake i haisommerland igjen. Og så er det også bull sharks (Oksehaier) i filmen, som er de mest aggressive haiartene som finnes.

Filmen er relativt kort og vi følger flere sidehistorier. En av dem er en kvinne som sitter fast i en bil hun ikke kommer seg ut av. Vannet flommer høyere og høyere og hun står i fare for å drukne. I tillegg er hun gravid og skriker mye. Haiene gjør det heller ikke lettere for henne. Kan det bli verre? Det blir også en del thrillerstemning i filmen. Som scenene når vi møter en tøff tenåringsjente som skal prøve å redde den unge gravide kvinnen. Tenåringsjenta armerer seg med en kniv og manner seg opp. Det er ikke lett å komme seg rundt når haifinnene til stadighet kretser rundt huset og bilen hun skal redde. Den gravide kvinnen skal akkurat til å føde, og tenåringsjenta må også assistere som jordmor. Det kan bli litt mye mot og ansvar for en ung sjel.

Konklusjon
Det er gøy at slike userøse filmer som dette kommer på strømmetjenestene. Det er også litt herlig humorkrydder underveis mellom slagene, som scenen når familiefaren cocky sier: ‘I’m not gonna say this again! This is just a little bit of weather!’. I neste sekund flommer vannet inn vinduet bak sofaen hans og kaster ham ut i stuen. Filmen har mye underholdningsform, men filmen har litt vel mye armer og bein for sitt eget beste. Det er nok slik at filmen vil mer enn den klarer å skape. Men actionmessig er dette bra mye å spille på, selv om historiefortellingen er noe hyper til tider.

Filmen er håndverksmessig overraskende godt skrudd sammen. Særlig med tanke på at dette ikke er laget på det høyeste budsjettet. Det er mye CGI og effekter, som er okei laget. For min del er dette langt mer vellykket enn The Meg med Jason Statham, men likevel er ikke filmen en sikker vinner hos kritikerne, men på Netflix tror jeg dette blir en sikker seersuksess. For min del var denne filmen bra underholdning. Den gir deg litt enkel, men gøy haiskrekk. Kanskje er også tittelen ment som en humørfylt vri på hva filmen gir deg? I så fall treffer filmen ganske bra på det punktet.

Spenningsmomentene er også greie, men det mangler nok en større helhet og dette blir aldri i nærheten av noen klassiker å regne. Til det er den for manusgrunn og lettskremt i haisegmentet. Det er fravær av helhet i sammensetningen, og selv om dette har mengder av underholdningsbiter, så mangler dette en større helhet i historiefortellingen. Når filmen setter et punktum, er den ganske plutselig over og litt ufullendt. Det gjør at filmen er moro å se, men ikke noe du ser igjen og igjen.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]