Vi følger J.R.. Han er en ung mann som møter en jente han ønsker å etablere seg med. Når han tenker å ta neste steg i forholdet, viser det seg at hun har en fortid som gjør det vanskeligere. Klarer de å takle situasjonen og møte hverandre på en kjærlig måte?

Dette er mesterregissør, Martin Scorseses, debutfilm. Med andre ord er det meget interessant å se hvordan ballet ble startet av en av Hollywoods sterkeste og mest innflytelsesrike stemmer. Filmen ble først kalt: I Call First, og er en uavhengig film som til slutt tok navnet etter The Genies sin sang med samme navn som filmen fra 1959.

Det hele starter med at de to i front møttes på en benk og begynner å snakke sammen. Filmen er ganske treg i gang, men filmen var inn i tiden den ble laget under og oppleves i dag som en ganske rolig dramafilm. Den er god på å skildre ung kjærlighet. Du får også en elskhovsscene med svært nærbilder av fjeset. Dette er en ganske øm scene og gir mye tilbake til filmen.

Alt utspiller seg som et psykologisk drama og beveger seg ut på problematikk rundt voldtekt i en meget kontroversiell scene etter dagens briller. Vi får se at kjærlighet ikke er det enkleste alltid. Mannsrollen fremstår som meget giftig og en typisk mann før i tiden som ikke forstår kvinner og setter seg ikke inn i hvordan en kvinne blir behandlet.

Dette er en liten film av en stor regissør. Filmen er bedre laget enn den er interessant ved første øyekast. Med andre ord hadde dette vært en ubetydelig film. Det er mye snakking og dialog i filmen. Det synes litt at manuset føles litt underutviklet og virker litt stillestående historiemessig. Fotoet i filmen er ganske vellykket gjennomført. Vi får mange kule kameravinkler og eksperimentell kameraføring. Det gjør en del dynamikk i bildet.

Musikkbruken i filmen er ganske bra utført. Det er store sanger på lydsporet. Vi får også en elskovsscene i filmen med hippiemusikk og musikken er med på å definere filmen. Dette kan føles litt fåmælt og der musikken tar mer del i det man får ut på lerretet, nesten mer som en musikkvideo til tider.

Filmen føles litt som det du fikk i Easy Rider, bare ikke med dop. Dette er en veldig stemningsfilm som er inn i tiden den ble laget under. Scenen når stillbilder fra cowboyfilmer går sammen med en del skyting og i direkte sammenheng med scenen med en pistol i filmen er fiffig laget.

Alt kommer mer under huden på meg etter en veldig treg start. Vi kommer tettere på rollefigurene etter hvert og får nesten litt ‘fealing’ av starten på Hjortejegeren. Skuespillet er ganske solid med Harvey Keitel i storform i sin debutfilm.

Konklusjon
Jeg likte innholdet bedre etter hvert og filmen har mer med seg enn du først tror. Filmen stiller også spørsmål rundt hvordan mannen oppfører seg i et forhold. Dette gir mannssjåvinisten et ansikt. Med andre ord er filmen litt aktuell i dag også, selv om det er mye mer fokus på kvinnen i dag med Me Too og lignende.

Alt i alt er filmen bedre jo nærmere slutten du kommer. Da skjønner man mer av hva filmen egentlig rommer og at det er noe universelt i hva filmen dreier seg om, selv om filmen speiler en annen tid, med et annet kjønnsrollemønster. Jeg synes Scorsese lander filmen greit, men den kunne hatt en mer potent start og mer kontent i åpningen. Likevel holder dette til en firer på terningen og viser en lovende start for den gryende superregissøren.

[ Jeg så filmen på en DVD fra samlingen min ]