Vi følger den trøblete oppveksten til unge John Davidson fra Skottland. Han føler seg utstøtt og avvist av alle rundt seg. Han blir sett på som en urokråke, frekk og ufordragelig på skolen og over alt hvor han ferdes. Det viser seg at alt har en forklaring. Han har egentlig diagnosen Tourette syndrom. Dette forklarer hans mange banning, utbrudd og tics. Alt er utrolig vanskelig for John, men så møter han en som tar han på alvor og forstår ham. Det blir et vendepunkt for ham i livet og en lang vei til å finne sin plass i samfunnet og kjempe for andre som er i hans sko…

Regissør Kirk Jones er en erfaren regissør og gjør sin kanskje beste film i karrieren med I Swear. Filmen følger den sanne historien John Davidson. Gjennom filmen blir vi kjent med hele den tunge historien til Davidson. Vi får virkelig føle på kroppen hvordan det kan ha vært å vokse opp som ‘annerledes’ i det harde og tunge samfunnet i 1980-tallets Skottland. Ingen visste hva Tourette syndrom var den gangen og alle ser på ham som en freak. Det jeg elsker med denne filmen er å se og lære om hva Tourette syndrom er og hvordan det utarter seg. Liker også hvordan filmen sprer informasjon og forståelse rundt lidelsen. Det er viktig for å ikke avfeie personer helt som lider av Tourette syndrom, uten å gi dem en sjanse til å være en del av fellesskapet de også.

Hovedrollen blir spilt av Robert Aramayo, kjent blant annet som Eldron i TV-serien: Ringenes herre: Maktens ringer. Han gjør en solid og troverdig rolle som den Tourette syndrom-rammede ungdommen John Davidson. Han får frem sårbarheten i rollefiguren og du skjønner hvordan og hvorfor han har det så tungt. Aramayo klarer å uttrykke mye gjennom språk og kroppsspråk på en overbevisende måte. Han gir også John Davidson en bra utstråling og stemme ut til oss filmtittere. Han blir en rolle vi definitivt sympatiserer med. I andre roller får vi gode prestasjoner fra Peter Mullan, Shirley Henderson og Maxine Peake i andre sentrale roller.

Tittelen ‘I Swear’ er ganske genial. Den sier utrolig mye, uten å avsløre for mye. Fordi det er en del banning i filmen, men selv om det blir mye av det, så er dette alt annet enn slemt, vulgært og ukultivert. Filmen gir de med Tourette syndrom et ansikt og den forklarer hvorfor de banner og at de egentlig ikke kan noe for det. I første åndedrag føles filmen ganske vond og rollefiguren John Davidson blir hardt straffet for sin diagnose. Ingen forstår ham, men så begynner dette å snu for ham og derfra og ut har dette mer lyspunkter. Liker en del av rollefigurene som den menneskelige kompismoren som tar John under sine vinger og samt hans første arbeidsgiver Tommy, som virkelig ser potensialet i gutten som ingen vil ha noe med å gjøre.

Konklusjon
Liker hvordan filmen er bygget opp. Den er både inspirerende, rørende og varmt fortalt. Dette veksler mellom vondt og feelgood om hverandre, men hele veien får vi servert poengene med en god dose humor med på kjøpet. Det gjør dette mer hjertevarmt og en særskilt underholdende film som virkelig leverer varene. I filmen ler du og griner om hverandre. Du blir så til de grader engasjert i filmen, historien og rollefiguren i front. Det gjør dette til en sann folkelig film det er vanskelig å ikke bli totalt investert i. Liker også hvordan filmen setter fokus på psykisk helse med hovedvekt på Tourette syndrom. Styrken til filmen ligger i det mellommenneskelige. Filmen er også fortalt på en herlig måte med enkle, men fine virkemidler. Liker at vi får se et usminket bilde av hvor hardt det kan være å ha Tourette syndrom for John og de rundt ham.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]