Vi følger den unge kampsportmannen Cole Young. Han slåss for å tjene til livets opphold og snart blir han rekruttert av en gjeng med krigere som kjemper for overlevelse i en voldsom turnering, kalt Mortal Kombat. Reglene er enkle, man slåss for overlevelse, den som taper turneringen må overgi seg til fienden. Det er to store fraksjoner. Den ene er det keiser Shang Tsung og hans krigere som styrer. Han vil prøve å ta over verden med alle midler og har samlet noen fryktende krigere som er alt annet enn enkle å bryne seg på. Den andre fraksjonen er det Cole blir bedt om å kjempe for. Der er det blant annet Sonya Blade, Jax, Raiden og noen andre som prøver å kjempe mot overmakten og for verdens frihet. Det som er sikkert er at dette blir en blodig og seriøs kamp på liv og død…

Jeg husker godt Mortal Kombat-spillene fra min ungdom som kom tidlig på 1990-tallet. De var rå og brutale og med mye blod og heftig vold. Spillet hadde selvsagt 18 års aldersgrense, men når man er tidlig i tenårene så bøyer man slike grenser for å spille noe ulovlig kult. I 1995 ble det også laget en cheesy film av spillet, regissert av filmskaperen bak Resident Evil, Paul W.S. Anderson. Etter å ha et forhold til både 1995-filmen og spillet, var jeg spent på hva som skjulte seg bak denne filmrebooten av Mortal Kombat.

Det er en veldig eventyrlig start på filmen. Det hele åpner svært rolig med en japansk familie som dyrker jorden og steller i hjemmet. Plutselig blir familieidyllen brutt da krigerske folk ankommer hjemmet. Mor og barn blir gjort om til is og drept. Da far Hansu kommer hjem blir han også satt på prøve og overlever så vidt den sikre død i kamp med krigerne. Deretter beveger vi oss over til kampsportkjemperen Cole Young og hans enkle liv for å tjene til livets opphold. Han blir etter hvert kontaktet av Sonya Blade, Jax, Raiden. Med andre ord er kampen for den gode siden i gang.

Regien på Mortal Kombat alla 2021 blir levert av Simon McQuoid og han har virkelig klart å løfte inntrykket fra 1995-versjonen. Dette er med andre ord tidvis ganske potente saker med selveste James Wan, kjent for filmskaper for Saw, Conjuring og Insidious, med på produsentsiden. Det tekniske og produksjonskvaliteten er i alle fall på plass for å skape en bra atmosfære for denne nye dataspill-adapsjonen av Mortal Kombat som har fått 16 års aldersgrense på streaming.

Du får en følelse av spillet med mange intense kamper og slåssing. På den måten er dette en film som leverer varene og i tillegg lar oss gjenoppleve mange av de kule slåsskjempene med mengder av drøye våpen og eksepsjonelle evner som gjør dem svært vanskelig å slåss mot. Det er også kult å oppleve noen av ‘bad guyene’ fra dataspillet, som den sterke og store Goro, med to sett med armer og en størrelse mange slåsskjemper ville dø for å kopiere.

Du får også en del arenaer og steder som ligner på dem man opplevde i spillet. Brutaliteten gjør også dette til potente saker og det gjør at fansen får en del av det de er ute etter i en slik filmatisering. Dessverre er historien ganske så traust og lite spenstig fortalt i filmen. Det gjør at man ikke bryr seg så mye om annet enn å bare oppleve kampene. Nesten som å spille spillet, bare at man ikke kan styre selv… Men om dette er nok i seg selv, kan nok mange spørre seg om. Det som er sikkert er at det er noe underholdning i dette og mye nostalgi. Det betyr at de som ikke har opplevd dataspillet sikkert vil kjede seg mer enn de andre. Jeg ble også litt skuffet over slutten. Det hele er også litt raskt over uten den store bosskampen som man forventer i både dataspillet og filmen.

Konklusjon
Filmen er bra laget teknisk sett, men mangler noe i limet og historien. Mange av rollefigurene er ganske kule, men dessverre er hovedrollefigurene ikke noe særlig å følge. De tilfører svært lite til filmen og jeg skulle ønske vi fikk mer krutt og punch i det vi får servert. På mange måter var det noe litt kulere å få servert slåsspillet og oppleve triksene, rollefigurene og de mange ‘finish him’ øyeblikkene, som filmen også prøver å friste med. Skuespillet er helt ok utført, men dette blir litt mer superheltfilmfølelse enn kampsport.

Det er også vanskelig å ta filmen helt seriøst, selv om dette faktisk er milevis bedre enn Paul W.S. Andersons film fra midten av 1990-tallet. Det blir mye snakking og slåssing. Litt slik som gamle dataspill prøvde å skape historie på. Likevel oppleves dette som svært lite spenstig på film. Det kuleste med filmen var å mimre tilbake til en svunnen tid der Mortal Kombat var en del av det som spritet opp hverdagen på gutterommet i tenårene. Det gjør at dette er mer underholdende enn solid for meg og jeg filmen ender opp veldig midt på treet når terningen skal kastes.

[ Jeg så filmen med abonnement på HBO MAX ]