( + )

En skruppelløs forretningsmann skal presses for penger av en kynisk, middelalende forretningskvinne. Et team med noen potente karer og en smart ung kvinne skal utføre denne store forretningsoperasjonen, som krever en dristig plan med mye timing og tilrettelegging. Så gjenstår det å se hvem som egentlig lurer hvem…

Guy Richie har vært et hett reginavn og et kvalitetsstempel på kino siden han debuterte med Lock, Stock and Two Smoking Barrels i 1998. Hans filmer har stort sett gitt oss mye av det vi vil ha av action, smart dialog og høy kriminalfaktor. Derfor har det lenge vært obligatorisk for meg å se Richies filmer på kino når de kommer. Så hvordan er hans nye film i rekken? Joda, filmen er faktisk en veldig stor overraskelse, men dessverre i negativ retning. Sjelden har jeg sett en så blodfattig Guy Richie-film. Filmen har tittelen ‘In the Grey’ og grå og trist er også en farge som kan beskrive filmen.

Dette begynner med en actionscene med vår selveste helnorske viking-Kristofer Hivju som leiemorder. Men fra der begynner en lang tørke der mye av actionen er fraværende og det snakkes mer om planer enn faktisk utførelse. Replikkene kommer i hyppig tempo, og så er det mye drivende musikk, smart klipping, som dessverre ikke treffer som det skal. Det samme kan sies om humoren som skuffet stort og ikke klarer å få frem et eneste flir. Kristofer Hivju har også veldig få replikker og sier under fattige 24 ord i hele filmen til sammen. Ellers er resten av castet kult nok, med Henry Cavill, Jake Gyllenhaal, Eiza González og Rosamund Pike, men de fremstår uheldigvis som pappfigurer mer enn noe å skrive hjem om.

La oss snakke om plottet, fordi det er nettopp det mesteparten av filmen går ut på. Vi får en snedig plan forklart i detalj, for så å se akkurat den planen bli satt ut i livet. Det er bare det at det er litt kjedelig å se dette to ganger. Når planleggingen i tillegg tar en time av filmen på litt over 90 minutter, så sier det seg selv at dette er stakkarslige greier. Selve handlingen er også svært lite å rope hurra for og ikke noe du tenker mer på etter å ha sett filmen. Etter åpningsscenen går det nesten en hel time før første tegn på action serveres.

For min del kan dette minne om det filmen: ‘The Phoenician Scheme’, gav meg. Den er levert av en annen stor visuell regissør med et like dårlig manus, men bare at In the Grey fremstår som en enda større grå mus og mer nitrist i sammenligning til Wes Andersons fattigste storfilm. Det er svært lite action og thrillerpreg i filmen og det snakkes mer enn det serveres håndfast spenning og tempo. Det er mye flinkismontasjer i filmens foto og klippearbeid, og det blir litt ‘nestenkult’, mer enn helhetlig og imponerende.

Konklusjon
Richie lykkes ikke stort med denne filmen. Jeg sitter ikke igjen med så mye etter å ha sett In the Grey, annet enn en tom følelse. Filmen appellerte rett og slett ikke til meg og dette tror jeg nesten jeg må få betalt for å se igjen. Guy Richies regigrep er innimellom flinkisinspirert, men jeg tror dette er en film han har laget mer på rutine enn på entusiasme og god flyt. Filmen har lite eller ingen driv og det er noe action mot slutten og manuset til Richie er nesten en skam. Ikke føler jeg noe for noen av rollefigurene heller og jeg heier ikke på noen av de vi følger. Dette ble uengasjerende å følge. Det irriterer meg litt at alt krampaktig prøver å være så kult og tøft, men så er det nesten det motsatte jeg sitter igjen med. Gi meg heller en dårlig b-action-film med typiske Jason Statham i spissen. Alt er bedre enn dette som gikk litt i de samme fellene som Steven Soderbergh ofte har levert oss i film etter film det siste tiåret.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino med en god kompis ]