Anmeldelse:
Høsten 1999 fikk Paul Magnus Lundø noen tanker om å lage kortfilm. Han var inspirert av blant annet bøkene til Tolkien, og hadde lyst til å lage en norsk fantasy-film i et lignende univers som Tolkien. Dermed var MENGALOTH i gang. Jan Ove Aase fikk servert Lundø`s tanker og idéer, og skrev et manus ut i fra det. Med et Sonny VX2000 - kamera så kjørte så Lundø og vennene hans i gang, og 6 år senere, så "vipps" var filmen klar for visning.
Vel, fullt så enkelt var det nok ikke. Alle vi som har laget undergrunnsfilm/amatørfilm, vet hvilke enorme krefter man kjemper i mot, ikke minst den evige mangelen på tid, penger og folk. Ofte må man gjøre det meste selv, alt i fra å skrive filmen, fotografere den, være regissør, klipper, lydlegger, lage effekter osv. Så må man få markedsført den, kanskje lære seg å sette opp internettsider, promotere og selge den. Ja, som undergrunnsregissør så må man være en tusenkunstner, som kan "alt". Og det man evt. ikke kan, ja - det må man pent lære seg. Slik var det nok også for Paul Magnus Lundø, og vi ser i kredittlistene at han har hatt en mengde oppgaver, i tillegg til å være regissør OG ha hovedrollen som Palo.
Når det gjelder selve gjennomføringen av filmen, som da altså er en ren amatørfilmproduksjon/undergrunnsfilm, skutt på et "budsjett" på kun kr 15 000,-, så må jeg si at dette har blitt overraskende bra! Det er jo en hel rekke problemer man ofte ser i undergrunnsfilmer, det er mangel på folk (de samme må spille flere roller), skuespillerne er som regel også amatørskuespillere, så ofte blir det lite troverdig det dem leverer. Lyden er ofte dårlig i filmer uten budsjett, foto kan være så som så, og det samme gjelder klipp og kontinuitet. Manus og story har stort sett alltid mangler, og regien kan også famle en hel del. Når ting skal lages uten penger, og uten proffe folk (som vet hva dem driver med), så kan resultatet bli "så som så".
Men her i MENGALOTH, så blir jeg imponert. Ja, det er jo ting som skorter og gir lite mening i blant. Jeg ser flere kontinuitetsfeil, skuespillet er ikke alltid bra, storyen er i tynneste laget osv. Man kan sitte og klage over mye, men det er egentlig ingen vits i å gjøre det. For svarte, her har vi å gjøre med en film som nesten ikke har kostet penger. Det burde ikke være lov å klage da!
MENGALOTH gjør faktisk mye bra. Til å være amatørskuespillere, så synes jeg folkene i filmen leverer generelt bra. Man kan ikke forvente noe særlig mer enn det vi ser her mht. amatørskuespillere. Foto er bra. Klippen er bra. Lydlegging og musikk funker fint. Effektene er helt ok. Kostymer er overraskende bra. Veldig flott natur og omgivelser. Man kjeder seg ikke når man ser filmen. Det er lite "transport-etapper" i storyen og det skjer stort sett noe nesten hele tida. Ja, jeg lot meg underholde her, og synes dette er en av de absolutt bedre undergrunnsfilmene i Norge. Det at man i det hele tatt har turt å gå løs på et så enormt fantasy-film prosjekt, er i seg selv imponerende. Ja, kan hende man kan si det er galskap også, og jeg tror nok ikke filmskaperne selv heller var forberedt på hva dem gikk i kast med når dem begynte med filmen i 1999. Men lettelsen var nok stor når den var ferdig klippet og klar for visning på den lokale kinoen i 2005.
Senere fikk dem litt støtte til å kunne gi den ut på DVD, og det ble gitt ut et begrenset antall DVD`er, hvorav jeg nå da ENDELIG fikk tak i en. DVD`en har også en omfattende bakomfilm, trailer, kommentarspor og B-roll opptak, så det er mye bra bonusmateriale her også.
Liker du undergrunnsfilm og vil se hva som kan la seg gjøre, nærmest på ren og skjær viljestyrke, så gjør alt du kan for å få tak i MENGALOTH. Denne er verdt og se, og selv i sammenligning med helproffe filmer, til millioner av kroner, så gir jeg MENGALOTH en score på hele 7/10. DET fortjener den! Dette var imponerende saker.
|
4 av 6
