Vi følger senator Jay Bulworth i 1996. Han er i siste del av sin nye valgkamp som kan gi ham 4 nye år. Men han er lei det råtne politiske spillet, alle løgnene og korrupsjonen i politikken. Det gjør at han finner på det vanvittige. Han leier en leiemorder for å ta seg selv av dage. Det at han lever sine siste dager gjør at han mister guarden i valgkampen, blåser i alt valgflesk, forteller sannheten om det politiske systemet og blottlegger det politiske spillet. Men stikk i stil med alt han hadde trodd går hans popularitet til topps med denne nye strategien. Dette gjør at Bulworth får en ny giv til å leve, men så spørs det om han greier å stoppe leiemorderen som han selv har hyret…

Dette viser en valgkamp på merkelig vis. Vi skjønner ikke helt i starten hva det er med Bulworth. Han oppfører seg som en vill person, med en politiker som har rapperattitude. Vi får høre Cypress Hill-musikk for å understreke poengene. Vi får se en rappende Warren Beatty i en sær og sort komedie om politikeren som får uventet popularitet. Du får servert politiske satire og det er underholdende nok, men filmen kunne vært litt mer allmenn. Likevel er manuset ganske fiffig utformet, selv om jeg ikke var overbegeistret og tenker at situasjonskomikken kunne vært mer skrudd til.

Personlig hadde jeg ikke hørt om filmen før jeg satte meg ned med den. Den gikk på kino her hjemme i noen fattigslige uker, men dette er ikke en film som fikk et liv i lille Norge, verken på kino eller video. Filmen er regissert av Warren Beatty, som fra før står bak den kritikerroste filmen Reds fra 1981. Beatty spiller også hovedrollen i filmen, og storspiller i så måte. Warren Beatty er en Oscar-nominert skuespiller, som viser at han kan film. Han har både stått for regi, skuespill og manus for en rekke filmer, også for Bulworth. Det skal legges til at filmen ble Oscar-nominert for manuset til Beatty.

Filmen er bygget opp som en rein komedie, men likevel er ikke dette særlig folkelig. Den er dog morsom, men politikk er ikke det 'hotteste' kortet i humorkortstokken. Likevel er det gøy å se Warren Beatty rappe som politikeren Bulworth, og det i en eldre og famlende fremstilling. Selve tekstene er både provoserende og også ganske så vulgære i poengene.

Vi får også se at Beatty selv ikke fremstår som en komiker i filmen. Han spiller simpelthen bare en sær rollefigur og så kommer humoren og latteren av alle de rundt ham. Skuespiller Oliver Platt er nok den største moroklumpen i filmen og har også figurert i filmen Tango for tre med Matthew Perry og Neve Campbell i 1999 og ellers en rekke storfilmer som De tre musketerer. Ellers medvirker også andre store navn som Sean Astin (Sam fra Ringenes Herre), Halle Berry (Storm i X-Men) og Don Cheadle (Hotell Rwanda og Avengers).

Konklusjon
Alt i alt hadde jeg håpet dette skulle være en morsommere film enn det den er. Alt føles heller ikke særlig nyansert i hvordan innholdet blir fremstilt. Det hadde ikke gjort så mye om dette hadde vært en mer crazy komedie. Filmskaperen blander inn politikk som man ler av, men det på en for ensidig og for så vidt traust måte. Det gjør at jeg ikke omfavner dette like bredt som en komediefilm. Satiren sitter dog bedre om man ser filmen med rette øyne. Heldigvis er filmen ganske godt laget. Derfor holder dette til en firer på terningen, selv om dette burde vært mer underholdende og friskt heller enn gammelmodig.

[ Jeg så filmen fra en DVD i samlingen ]